Utgaard driver ammekuproduksjon på gården Skrårud, i vakre omgiv­elser ved Mjøsas bredd, nord for Minnesund. Den nå pensjonerte politimannen, har siden 1995 vært gårdbruker, ved siden av arbeidet som leder ved Kriminalvakta i hovedstaden. Med sjølbygd fjøs, restaurering av det gamle hovedhuset fra 1840-årene og et storstilt nybrottsprosjekt, hvor han har mer enn fordobla arealet av dyrka mark fra 130 til snaue 300 dekar, har han gjennom årene bygd opp det heller stusslige utgangspunktet, til et drivverdig deltidsbruk.

Kamp om kroner og nostalgi

Per Olav kjøpte sin første traktor i 1996, den gang en 13 år gammel Volvo BM Valmet 605. Siden har den ettertrakta finnen dratt mange tunge lass i jord- og skogbruket på gården. Men etter 11 000 timer i tjeneste begynte forfallet å bli markant. En brekt bolt inne i girkassa gjorde det ene settet med skiftegaf­ler uvirksomt, og traktoren kunne kun flyttes fram og tilbake på gårdstunet. Kraftuttaket var også ute av drift, så Valmeten var ikke en gang i stand til å tjene som stasjonær drivkilde for vedmaskina.

– Jeg måtte stille meg spørsmålet: Skulle jeg vrake traktoren, eller koste på den store summer? Det var flere faktorer som gjorde det vanskelig å erkjenne at Valmeten kanskje måtte forlate gården. For det første hadde den vært en fenomenal maskin i hele sin levetid, og da særlig i skogen. Du finner enkelt og greit ikke maken til traktor for tømmerhogst. Dessuten var det mye nostalgi knytta til at den trofast har fulgt meg i hele min karriere som gårdbruker, forteller han.

Avløseren tok jobben

Utgaard har over de siste årene leid inn den polske studenten Pawel Debicki som sommeravløser på gården. Debicki hadde registrert problemene med traktoren og Per Olavs frustrasjon over at den gamle kjempen tilsynelatende begynte å synge på siste verset.

– Pawel fortalte at han gjerne ville undersøke pris for reparasjon av traktoren ved et merkeverksted han kjente til hjemme i Polen. Jeg gav ham oppdraget, og tilbakemeldinga ble oppløftende, sier Utgaard og fortsetter:

– Pawel kom raskt igjen med forslag til transportløsning og tiltakene verkstedet burde se på. Jeg så for meg å bruke maksimalt 50 000 kroner på sjauen og bad ham sørge for at de viktige, store feilene av teknisk betydning, ble prioritert. Dersom det ikke var liv laga å reparere traktoren for denne summen, ville han selge traktoren for meg der nede.

Volvo-BM inngikk i 1979 et samarbeid med finske Valmet om felles utvikling av «Den nordiske traktoren». Resultatet ble den legendariske skogstraktormodellen Volvo BM Valmet 05-serie, levert i Norge fra 1983. Volvo BM valgte å forlate samarbeidet i 1985, men Valmet fortsatte produksjonen helt til 1991, da 05/55-rekka ble avløst av 6000 Mezzo-serien.

Påfallende lettvint

Etter kun kort tid rulla traileren inn på tunet, og Valmeten satte kursen sørover. Per Olav var opptatt av at alt av papirer og forsikringer skulle være i orden, både under transporten og oppholdet.

– Debicki lovet meg at han tok ansvar for alt av formaliteter. Jeg kjenner ham godt og hadde ingen grunn til å ikke stole på det. Og det hele gikk over all tenkelig forventning.

For plutselig en dag kom trailerkusken i retur med Valmeten. Traktoren hadde da gjennomgått en omfattende renovering, hvor problemene med både transmisjon, kraftuttak, håndbrekk og turbo var gått over, og nødvendige deler erstatta. Dessuten var det gjort store oppgraderinger på det elektriske anlegget, slik at alt av lys og andre komponenter fungerte igjen, dørlåser ble ordnet, utette simmeringer i framaksel og servostyring ble bytta, og traktoren fikk full service med nye oljer og filtre.

– Prisen for hele gildet havna på 52 500 kroner, hvorav 16 000 kroner gikk med til å dekke transportutgiftene. I summen var alt av deler og arbeidstid medregnet, forteller han.

Prisen for hele gildet havna på 52 500 kroner.

Den lange reisen viste seg også å by på positivt nytt, dokumentasjonsmessig.

– Nye regler for momsberegning gjorde det mulig å legge utleggene til et helt alminnelig driftsregnskap. Tollvesenet meldte inn moms­kravet, og summen kom inn som et ordinært MVA-utlegg – akkurat som om traktoren skulle ha vært reparert i Norge. Det hele var påfallende lettvint, forteller en fornøyd Utgaard.

Et alternativ til skraphaugen

Per Olav Utgaard er opptatt av å presisere at han ikke forteller historien sin med den hensikt å drive reklame som kan slå beina under norske verksteder.

– Det er naturlig at mange i bransjen er skeptiske til en slik løsning, men dette er ikke en konkurranse overfor norske verksteder. Jeg kunne kanskje ha fått 40 000 kroner for traktoren slik den sto, og kosta på den vel 50 000 kroner i Polen. Markedet her til lands hadde sikkert ikke gitt mer enn 90 000 kroner, om jeg la den ut på Finn.no i morgen. I dag måtte jeg ha gitt 300 000-400 000 kroner for en traktor av tilsvarende størrelse, og tilnærmet lik bruksverdi.

Utgaard er av den oppfatning at enhver maskin med potensial for å gjøre jobben den er tiltenkt, bør tas vare på. Sjøl sitter han igjen med en fullt fungerende traktor, som ellers ville ha endt sine dager som deletraktor – eller kanskje mest sannsynlig – som eksportobjekt.

– Jeg vil tro det står en del traktorer og andre landbruksmaskiner rundt om i Norge, som det ikke er lønnsomt å gjøre reparasjoner eller utføre omfattende servicer på. Valmeten ble levert tilbake på gårdsplassen, uten at jeg måtte foreta meg noe mer enn å ringe banken for å verifisere transaksjonen av beløpet jeg skyldte. Resultatet er at jeg i dag har en re­habilitert, god og sprek tilleggstraktor, sier han.

Furet værbitt

Etter renoveringa for snaut ett år siden har traktoren gjort stor tjeneste for seg i drifta. I nyårets snøfrie januar-måned har Valmeten fast plass ved vedmaskina, og brukes ellers til forefallende arbeid rundt om på tunet. Men førsteinntrykket den røde finnen gir når den ruller over tunet, vitner ikke akkurat om et 100 prosent vitalt indre.

– Jeg bruker traktorene mine, og det bærer de preg av. Oljeskift og service utføres selvsagt, men ellers har ikke estetikken øverste prioritet. Likevel angrer jeg på at jeg ikke slo til på tilbudet om lakkering når traktoren først sto i Polen – en jobb de kun forlangte 14 000 kroner for. Hadde jeg visst hvor gunstig det hele skulle ende, hadde nok traktoren vært hakket mer tiltalende å hvile øynene på i dag, avslutter en fornøyd Per Olav Utgaard.

Artikkelen står på trykk i sin helhet i utgave 1/2020 av Magasinet Traktor, utgitt i uke 7, 2020.