Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kvinnebønder på Facebook: - Sterkere sammen

Damene på Facebook løser traktor-problemene internt

Kristine Bjoner (t.v), Birgitte Andreassen og Ailin Skårland berømmer Facebook gruppa «Nettverk for kvinnelige bønder».

Facebook gruppa «Nettverk for kvinnelige bønder» ble opprettet i 2012, og har nå nesten 7000 medlemmer. Opptakskrav er at du er dame. Her spørres og diskuteres alt fra syke dyr til tekniske problemer med traktorer og utstyr. Terskelen er lav, og alle får hjelp med det de lurer på.

Vi spurte tre damer på forumet om hvordan det er å søke hjelp til traktorproblemer på gruppa.

Trenger ikke lære alt fra mannen

Kristine Bjoner driver med ammeku og korn sammen med sin mann på Steinkjer. Traktorparken består av en Fendt 309 fra 2005, en MF 382 og en eldre MF 135.

-Jeg har kjørt traktor i over 30 år og føler jeg behersker det meste, sier Kristine Bjoner fra Steinkjer. Mannen min kjører skogsmaskin på vinteren så da er jeg nødt å klare meg selv. Han er hjemme om sommeren, da kjører vi begge. Jeg er ganske lang så jeg har ingen problemer med å betjene noen av traktorene, men jeg savner ryggekamera for bedre oversikt. Hytta på Fendt er komfortabel, den er av eldre årgang så det er lite elektronikk.

Eneste bakdelen hun trekker frem blant traktorene er at hun gjerne skulle hatt servostyring også på den gamle 135-en. Om Facebok-gruppa «Nettverk for kvinnelige bønder» sier Kristine at hun både har fått og gitt råd:

- Du får alltid veldig målretta hjelp. Det er alltid noen som er påkoblet og man slipper sleivete kommentarer. Det er nå engang sånn at enkelte mannfolk mener at damer og traktor ikke går sammen. I gruppa er det lite diskusjoner om hvilket traktormerke du har, vi løser praktiske problemer i stedet.

Hun gir følgende råd til de som ennå ikke har begynt å kjøre: Det er bare å prøve, ta et traktorkurs bare for damer hvis du har mulighet eller spør i FB gruppa og prøv hjemme. Vi trenger ikke lære alt om traktor fra menne våre.

Beviser at vi kan

Birgitte Andreassen bor i Balsfjord, og driver med kjøttproduksjon, oppdrett av kviger og «sinku hotell». Birgitte tok over gården for nesten 5 år siden og hadde da kjørt lite traktor.

-Jeg fikk andre til å gjøre arbeidet med traktor. Min mann har egen gård, så jeg pendler frem og tilbake. I dag deler vi på slått arbeidet, og det er så godt å vite at jeg nå faktisk kan selv, sier kjøttprodusent Birgitte Andreassen som kjører en Valtra N 103.

- Noen kaller det en jentetraktor. Da jeg fikk barn for to år siden, kjøpte jeg traktoren i gave til meg selv. Fordelen med denne er at den har kort panser og er veldig oversiktlig fremover til redskap. Vi har en Valtra-forhandler like i nærheten, og han var den eneste som tok meg seriøst da jeg skulle handle. Damer som har tenkt å kjøpe traktor blir ikke alltid tatt på alvor, dessverre. Eneste bakdelen med traktoren er at den er rød, den neste skal flamme lakkeres, ler hun.

Annonse

-Facebook-gruppa har gjort meg veldig trygg og stolt, den beviser at vi damer kan, vi også. Er mange likesinnede der ute og det er et unikt samhold, forteller hun videre.

-Mitt råd til andre er å prøve, helst alene, uten stress. Gruppa er det perfekte stedet å spørre, kan du ikke starte traktoren er det alltids noen som veileder deg. Du får alltid svar på det du spør om.

Alle er i samme båt

Ailin Skårland er bosatt på Undheim, har kjørt traktor siden hun var 17 år. Hun vokste opp i byggefelt men flyttet ut på bygda for 15 år siden, og har tidligere drevet gård i åtte år.

Ailin Skårland er utdannet maskinfører og kjører daglig for T. Skretting maskinstasjon. Her kjører hun i hovedsak modeller fra John Deere, i alle slags størrelser og med alle slags redskap. Det hun liker med John Deere er førermiljøet og kjørekomforten. Av ulemper trekker hun frem vekt og dette med utsynet til trekk-kroken.

-Det med trekk kroken har jeg løst på min egen måte. Mange lurer nok på hva jeg egentlig driver med akkurat da, ler hun. Også savner jeg kjørespaken som i Case og et skikkelig passasjersete. Jeg hadde ofte med meg et av barna når de var små, og det er litt vanskelig å finne en måte å plassere et barnesete på, sier hun.

Ailin Skårland

mitt råd til de som har lyst til å begynne å kjøre er at det er å bare hoppe i det

Damene på Facebook-gruppa mener hun har mange gode råd og triks, selv om hun ikke spør mye selv.

-Det tekniske har jeg jo utdannelse i, men jeg har prøvd å svare så godt jeg kan mange ganger. Gruppa er viktig for kvinnelige bønder, for alle er i samme båt. Alle spørsmål blir høflig besvart og ingen spørsmål er for «dumme». Mitt råd til de som har lyst til å begynne å kjøre er at det er å bare hoppe i det. Det er litt hva du gjør det til selv, din egen innstilling.

Noen husker kanskje å ha lest om Ailin tidligere. Hun ute for en alvorlig ulykke for halvannet år siden, der hun veltet med traktor langs vegen. At hun brukte setebeltet reddet med stor sannsynlighet livet hennes.

-Etter ulykka måtte jeg bare komme meg i traktoren igjen med en gang, ulykka skulle ikke holde meg borte fra det jeg likte best. Jeg kjenner fremdeles på det når det er bratt og sleipt, men jeg gir meg ikke, sier hun og fortsetter: Det er mange flinke og traktorkyndige damer der ute, og med Facebook-gruppa i ryggen blir det nok flere etter hvert.

PS: Er du kvinne og skal på Agroteknikk arrangerer «Nettverk for kvinnelige bønder» en egen nettverkssamling på Lillestrøm, på formiddagen fredag 9. november

Neste artikkel

Dette er Årets innhøstingsvideo 2018