Stortraktoren – fra 50 til 500 hk på 70 år.

De helt umulige traktorstørrelsene viste seg å være mulige, også her hjemme på berget. De største præriebeistene er riktignok fortsatt større enn sværingene i Norge, men det finnes nordmenn som hevder at vi slett ikke har nådd toppen. Grensa går antakelig ved mastodonter som ikke kan brukes lovlig på offentlig vei. Da forsvinner den typiske fleksibiliteten som en universalmaskin bør ha.

For de store eiendommer

Hva er egentlig en stortraktor, sett i et historisk perspektiv? Svaret må bli flerdelt. Det kommer an på hvilket tiår vi tar utgangspunkt i. Det kan være alt i fra en traktor som er klart større enn gjennomsnittet, og opp til de største i landet.

Opprinnelig var stortraktoren nært knyttet til de største gårdene, gjerne gods og herregårder. Evnen til å finansiere kostbare maskiner, sto i stil med størrelsen på bruket, ofte kombinert med gode, finansielle ekstrareserver i skogsdrift. Arbeidsfolk og hester på gården ble byttet ut med traktormekanisering. Med tida har brukerne av de største traktorene for lengst spredt seg på ulike områder, ikke minst hos kontraktører og entreprenører, der jordarbeiding gjerne er helt underordnet.

Vi gjør en tidsreise fra 1945 og opp til våre egne dager. I nostalgiens navn har vi lagt mest vekt på utviklinga fram til årtusenskiftet. Entusiastisk bruktimport er ikke hensyntatt. Kildene som oppgir motoreffekt, kan dessverre sprike en del. Som kjent er hestekrefter målt etter ulike normer og ulike kriterier opp gjennom tida. Etter en overgangsperiode i 1970-årene ble alt avstemt etter den tyske DIN-normen. I dag er fabrikkenes offisielle tall bare noen tastetrykk unna. Før i tida måtte folk arkivere trykket informasjon for å holde styr på spesifikasjoner.

Med Ferguson som referanse

Gjennom 1930-årene ble det sjeldent solgt traktorer med noe særlig mer enn 30 hestekrefter. En riktig stastraktor på slutten av dette tiåret var utvilsomt den amerikanske Oliver 70, med sekssylindret motor, selvstarter og lysutstyr. Effekten var 33 hk. Den typiske kjøperen var ikke nødvendigvis en storbonde.

Etter andre verdenskrig kom Ferguson TE20 «Gråtass» (30 hk), som ble selve referansetraktoren for et middelstort bruk. Denne traktoren solgte i så store antall, at det er naturlig å holde den fram som referanse for hva som var stort og hva som var smått. I 1947 kunne Fordson-importøren Eik & Hausken presentere den nye Fordson Major E27N, også kjent som den høyreiste Stega-Major, tilgjengelig med sekssylindret diesel og 45 hk. Av hensyn til bedriftens gode importkvoter i den første etterkrigstida, ble denne modellen landets mest solgte blant de større traktorene.

På grunn av ugunstige valutaforhold ble det ikke tatt inn så mange amerikanske traktorer som opprinnelig ønsket, tvert imot så forsvant de i begynnelsen av 1950-årene. Vi skal likevel nevne Case LA (42–50 hk på reimskiva), Oliver Standard 88 (6-syl., 46 hk) og ikke minst McCormick Deering W-9 (52 hk), som ble tatt inn av importøren Edv. Bjørnrud i kun to eksemplarer. Sistnevnte kan ha vært landets største jordbrukstraktor i 1948.

Fra New Major til 350 Boxer

1950-årene ble dominert av engelskproduserte traktorer, i tillegg til en del tyske og svenske. Tiårets mest typiske stortraktorer i Norge ble liggende på 40–50 hk. Særlig må nevnes Fordson New Major fra høsten 1952; den mest solgte blant dem som var betydelig større enn Ferguson. Den nye Major-en i dieselversjon hadde 41 hk ved lanseringa, effekten økte da den i 1958 ble lansert som Power Major, nærmere bestemt til 52 hk. Nuffield Universal, som også kom i 1952, stilte i samme klasse. I utgangspunktet var det en 40-hester, men med modellen DM4 fra 1954 hadde fabrikken tatt spranget opp til 56 hk og ble dermed en markert stortraktor her til lands.

Av andre traktormodeller som skilte seg ut, var Deutz-Fahr F3L (42 hk, fra 1951), MAN AS 440 (40 hk), Zetor Super (42 hk) og Porsche Diesel Super (41 hk). I 1958 lanserte omsider Massey Ferguson en større traktor, MF 65, med omkring 50 hk. Med unntak av tyske MAN var det ingen av de større traktorene i 1950-årene som skilte seg ut som typiske firehjulstrekkere. Det bør likevel nevnes at mot slutten av tiåret kunne Fordson Power Major leveres med framhjulstrekk fra italienske Selene.

Bolinder Munktell (overtatt av Volvo i 1950) utmerket seg med flere alternativer for de som var ute etter sterke traktorer. Fra 1952 kunne noen modeller leveres med 42 hk. Ett år seinere kom industritraktoren Bolinder Munktell 55 med hele 57 hk, riktignok uten løftehydraulikk. Mot slutten av tiåret ble den legendariske BM 350 Boxer lansert, med omtrent samme effekt som BM 55. Denne traktormodellen ble en betydelig konkurrent til Fordson og Nuffield.

Den svenske storgårdsdragaren

I 1959 kom det nok en svensk traktormodell som slo de andre ettertrykkelig ned i støvlene. Med Bolinder Munktell/Volvo 470 Bison ble det svenske reklameuttrykket «storgårdsdragaren» født. Med hele 73 hestekrefter begynte det virkelig å smake fugl. Vi vet at det ble solgt en liten håndfull til norske gårdsbruk, og det er dessuten en kjent sak at Forsvaret anskaffet noen av disse.

1960-tallet ble et spennende tiår, der større traktorer fikk sitt virkelige gjennombrudd. I 1961 kunne Fiat-importøren annonsere med traktormodeller inntil 80 hk, den største av dem ble antakelig aldri tatt inn. Derimot entret italienske Same den norske arenaen i 1962, med både to- og firehjulstrekkere inntil 82 hk. Den største, Same 480 DT, kom utvilsomt til Norge. Det samme gjaldt Same Ariete (85 hk DIN), som ankom noen år seinere.

En rad med gromme traktorer kom til landet rundt midten av 1960-årene. Her skal nevnes Deutz-Fahr D80 (6-syl., 75 hk), en riktig storing med godlyd under panseret. Den firehjulsdrevne County var særlig aktuell i skogbruket, og senest i 1965 kom den første County Super 6 (6-syl., 95 hk SAE) til Norge, i 1968 fulgt opp av County 1004 med hele 100 hk. Noen av disse gikk også i jordbruket.

Etter at importen av John Deere ble gjenopptatt i 1960 gikk det ikke mange årene før dette merket markerte seg i storklassen. I 1966 ble det tatt inn John Deere 3020 (4-syl., 90 hk SAE), som tre år senere ble overgått av modell 3120 (6-syl., 86 hk DIN). Det sa seg selv at disse ikke ble noe vanlig syn på åkrene. Mer legendarisk ble utvilsomt BM Volvos oppfølger til 470 Bison, nemlig storgårdsdragaren 800 Bison (6-syl., 106 hk SAE), som enkelte norske gårdbrukere flesket til med. Tyske Deutz-Fahr fikk tidlig et godt grep om firehjulstrekk av fremragende kvalitet. Da den nye 06-serien ble lansert sommeren 1968, gikk det ikke så lange tida før det dukket opp en norsk kunde på Deutz-Fahr 9006 4WD (6-syl. 92 hk DIN). En virkelig stastraktor på den tida.

For noen vil det kanskje komme som en overraskelse, men mot slutten av tiåret var det en gul traktor fra England som var den største i landet, både på åkeren og i skogen. Maskin K. Lund i Oslo importerte de firehjulsdrevne Muir Hill (med bakaksel fra Ford), som hadde en sekssylindret Perkins-motor med 126 hk. Kverneland tok i bruk Muir Hill i forbindelse med testing av store redskaper. Enkelte norske gårdbrukere valgte å kjøpe det høyst spesielle merket levert som jordbrukstraktor.

Det nytter ikke å forlate 1960-årene uten å nevne Massey Ferguson 175/178 og Ford 5000. For de fleste var dette stortraktorer mer enn gode nok. Fra 1968 bød disse på rundt 75 hk SAE og ble velkjente syn rundt om i landet. Over flere år var disse legendene de mest solgte blant større traktormodeller i Norge.

1970-årene mot nye høyder

Stortraktorer var fortsatt et lite nisjemarked for de norske importørene, men det skjedde mye i løpet av 1970-årene. Utvalget ble større, og i tillegg var det mange gårdbrukere som tok sine modige sprang, og hoppet fra den typiske 40-hesteren og rett opp til 60–70 hk.

Markedslederen Eikmaskin gjorde MF 1080 (88 hk) tilgjengelig i Norge. Den tidligere MF Super 90 ble aldri tatt inn ordinært; riktignok hadde Kverneland disponert denne modellen over en periode. Konkurrenten Kyllingstad Plogfabrikk hadde et nært samarbeidsforhold med IH og anskaffet en USA-produsert International McCormick 756 (6-syl., 91 hk DIN), den til da største IH her til lands.

Begivenhetene på storfronten kom tett på denne tida. I januar 1971 overtok gårdbruker Ragnar Sundbye på Vormsund en BM Volvo 814 (6-syl. 130 hk), landets største jordbrukstraktor. Omtrent tolv måneder senere overtok Kverneland en Deutz-Fahr 13006 (6-syl., 140 hk), også den omtalt i media som landets største.

Ford-importøren Eik & Hausken markerte seg sterkt i 1972. Under Landbruksveka lanserte bedriften de nye modellene Ford 7000 (4-syl., 94 hk), Ford 8000 (6-syl., 110 hk) og dessuten County 1164 (motor fra Ford 8000). Alle disse fant sine respektive norske kunder. Fiat-importøren A-K maskiner kom inn med sekssylindrede modeller, kombinert med 4WD. Vi vet ikke når den første ble levert, men Bærum kommunale skoger kjøpte i alle fall en 900 DT (6-syl. 90 hk) i 1974. Samme året ble den midjestyrte Massey Ferguson 1200 (6-syl., 110 hk DIN) lansert i Norge, også den aktuell i skogen.

I 1976, som lyn fra klar himmel, presenterte DB-importøren Motordrift en amerikansk Case Agri King 1270 (6-syl., 163 hk SAE) som landets største traktor. Det ble solgt noen av disse. Litt større salg ble det av John Deere 4230 (6-syl., 118 hk DIN) i perioden 1975–1979, som flere gårdbrukere på Østlandet valgte å satse på. Kyllingstad Plogfabrikk slo i 1977 til med en 4430 (6-syl., 150 hk) – landets største fra John Deere.

I annen halvdel av tiåret skjedde det mye. Importøren av polske Ursus kom i 1977 med sine svære firehjulstrekkere 1201/1204 med seks sylindre og 120 hk, flere av disse havnet i skogbruket. Bertel O. Steen lanserte MB Trac 1100 og 1300 (6-syl. 110/125 hk), og Rådahl Maskin lanserte Muir Hill 121 Turbo (6-syl 152 hk). Volvo BM videreførte 800-serien med 2650/54 (140 hk DIN) og Eik & Hausken leverte Ford 9700, Ford TW 20 og County 1474, alle med seks sylindre og 146 hk motor.

1980-tallet: Veien til 200-hesteren

Da Felleskjøpet lanserte John Deere sin 40-serie i 1979, gikk det tydeligvis kort tid innen en kunde bestemte seg for å fleske til med en gigant. I 1980 ble det utlevert en 4640 (185 hk DIN), som holdt stillinga som landets største traktor i noen år. Året etter vakte det oppsikt at en storbonde på Onsøy i Østfold slo til med en midjestyrt MF 1250 (135 hk DIN). Denne ble forbigått som landets største MF, da Eikmaskin leverte en MF 2720 (147 hk DIN) i 1984.

I februar 1984 fikk A-K maskiner æren av å utlevere en ny traktor til Hafslund Hovedgaard i Sarpsborg. Det var en Fiat 1880 (6-syl., 180 hk), den til da største italienske traktoren solgt i Norge. Senere i 1984 ble det solgt en Fiat 1580 (160 hk) til en gård på Gjerdrum.

Blant andre sværinger som fant sine kunder i 1980-årene, var International 1255 XL (125 hk), Deutz-Fahr DX 160 (150 hk), Valmet 2105 (163 hk) og John Deere 4450 (165 hk). Eik & Hausken la seg i tet i 1986, da en nordmann slo til med en Ford TW-35 (186 hk). Det skal også nevnes at kjempen County 1884 (177 hk) ble solgt i Norge.

Men når kom gjennomslaget i «lydmuren» på 200 hk? Dette vet vi ikke helt sikkert, men vi slår fast at John Deere sin 55-serie kom i 1988, og vi vet at FK solgte 4955 (228 hk).

Veien mot 300 hestekrefter

Uansett tidspunkt for salg av JD 4955, kan vi slå fast med sikkerhet at Kjell Egil Nes fra Sogndal skaffet seg landets største traktor, da han i løpet av 1990 fikk overlevert sin Case IH 7140 Magnum (6-syl., 246 hk). Tar vi i betraktning at de fleste kjempene i 1980-årene ikke oversteg 180 hesetkrefter, var spranget til rundt 250 hestekrefter, et kjempehopp i størrelse.

Starten på 1990-tallet bar preg av lavkonjunktur i det norske traktormarkedet. Det tok tid før traktoren i Sogndal ble overgått. Antallet traktorimportører som kunne levere større traktorer, ble innsnevret. I annen halvdel av 1990-årene hadde Eikmaskin levert MF 8160 (200 hk) som sin største traktor. Et annet eksempel: Det var først i 1999 at det kunne bestilles en 200-hester fra Valtra.

Stikkordene ble snarere Fendt og John Deere. Det ble levert Fendt 824 (240 hk) og Fendt 926 Vario (260 hk). FK solgte en JD 8400 (260 hk) til Trøndelag, som på tampen av 1990-tallet ble overgått av JD 8410 (270 hk) – antakelig landets største traktor.

Fra 300 til over 500 hestekrefter

Fyrverkeriet hadde knapt sluknet i det nye årtusenet da Sigurd Søberg ved Fron Traktorservice overleverte en Case MX 270 Magnum (306 hk) til Fridthjof Bjerke på Tretten – landets største traktor. Dermed var galoppen i gang, på vei mot nye høyder.

Neste steg kom fire år seinere. Da ble det levert både John Deere 8520 (325 hk) og Fendt 930 Vario (325 hk). Begge regnet som de største i landet. Da Eikmaskin arrangerte premierevisning på 930 Vario, ble det samtidig presentert en Challenger 765 (353 hk). I 2006 blandet Claas seg inn i det gode selskap. Da ble det levert en Claas Xerion 3300 Trac (335 hk).

Siden har det handlet mye om John Deere og Fendt. Sprangene gikk videre fra 325 hk via 360 til 390. I 2015 ble det levert JD 8400 med en makseffekt på 431 hk. Nye steg ble tatt i årene som fulgte, da Eikmaskin leverte en Fendt 1050 Vario (517 hk) i 2016 og Norwegian Agro Machinery leverte en Claas Xerion 5000 (530 hk). Den sistnevnte går som spesialtraktor i nydyrkingsentrepriser.

Størrelsen på det norske markedet for konvensjonelle traktorer med over 200 hk har vokst til over 500 enheter per år. Mer enn en fjerdedel av totalsalget ligger innenfor effektområdet 170–199 hk.