Brødrene Jan (54) og Ronald (52) Herbert fra Zeewolde i Nederland har gått helt inn for dyrking av rosenkål. I dag dyrkes det hele 3 500 dekar med rosenkål, med de mest moderne maskiner som finnes for denne veksten.
I fjor høst ble en monsterrobot-høster inkludert i maskinparken. Maskinen erstatter tre mann og kan jobbe døgnet rundt. I hallen der produktene sorteres og pakkes, treffer vi de nederlandske brødrene. Rosenkålene ruller forbi i full fart på et transportbånd, mens medarbeiderne plukker ut dem som avviker fra standarden. Den siste kvalitetskontrollen utføres av mennesker. Allerede før rosenkålen havner her, har de blitt kontrollert og sortert to ganger av maskiner, blant annet ved hjelp av optisk utstyr som filmer de små grønnsakene med et spesielt lys, mens de faller slik at avvik kan oppdages.
Kvalitet er viktig for familiebedriften, som har mange faste kunder, som for eksempel store matvarekjeder. De produserer både for lokale og utenlandske kunder. Hvordan rosenkålen sorteres størrelsesmessig, forteller litt om den kulinariske statusen rosenkålen har i de forskjellige land. I Tyskland og Frankrike kjøper de gjerne de største rosenkålene, som er pene å presentere på tallerkenen. Hjemmemarkedet Nederland tar gjerne en gjennomsnittsstørrelse. Rosenkål har blitt populært de siste årene, fordi den omtales som ekstremt sunn, rik på C-vitaminer og godt tilpasset i en lavkarbodiett.
Brødrene er ikke imponerte over bloggere, de snakker heller om dyrkinga, som kan være risikofylt.
– Dette er kanskje den mest vanskelige veksten som finnes, hevder Jan Herbert.
Grunnen til det er at rosenkålen står lenge utendørs fra såing til innhøsting. Den har en vekstperiode på hele ti måneder, fra den sås til den kan høstes. Dermed er det mye som kan gå galt. Angrep fra insekter eller snegler er en ting, og dårlig vær kan få bra tak i de høye stammene og ødelegge avlinga. I tillegg har myndighetene begrenset bruken av mange plantevernmidler, som øker risikoen ytterligere.
Roboten kommer
Fra sorteringshallen går vi ut på jordet, der kveldslyset og litt tåke sørger for en fin stemning. En Tumoba kålhøstemaskin nærmer seg sakte, men sikkert. Flere arbeidere jobber ute på jordet. Dette er tøft arbeid, maskinen kutter plantene og arbeiderne hiver plantene inn i maskinen, som skiller den spiselige kålen fra stammer og blad. En rosenkålplante kan veie hele tre kilo og gi én kilo rosenkål. Litt lengre opp jobber en innhøster. Fire robotarmer jobber med stor nøyaktighet. For å kunne identifisere de ulike robotene, har de fått menneskenavn. Roboten ved navn «Jan» er i gang med kutting, mens «Leo» griper en stamme og fører den inn i maskinen. Hver robot har en kapasitet på hele ti planter i minuttet. I førerhuset finnes det ikke noe ratt, men bare skjermer der man kan følge robotens arbeid.
Riktignok går ikke jobben helt uten mennesker ennå, og operatøren Sietse holder øye med maskinen. Noen ganger er ikke plantene helt rette, og da får roboten problemer med oppgavene sine. Da må operatøren trå til, for å få stammen inn i maskinen for hånd. Når den store, beltegående maskinen med en intern tank på hele 12 tonn kommer inn på vendeteigen, tar operatøren kontrollen. Ikke via et ratt, men via en fjernkontroll, som betjenes med en styrepinne. Den store maskinen hever seg og vender, før den sikkert dirigeres i motsatt retning. Her starter de fire robotene en ny runde.
Prosessen kan ikke snu
I forbindelse med Covid-19 har mange bedrifter akselerert bruken av roboter. Spesielt i omgivelser der mange mennesker jobber tett på hverandre, som for eksempel i kjøttindustrien. For brødrene Herbert var det et stort og kostbart skritt å ta i bruk roboten, selv om de for så vidt allerede benyttet en Ferrari robotplantemaskin fra før.
– Tumoba-robotinnhøsteren kjøres akkurat nå med 85 prosent av kapasiteten i forhold til den manuelle maskinen. Det har vært en del oppstartsproblemer som må fikses. Plantene vokser aldri i helt rett linje, noe avvik er det. Det er grunnen til at roboten jobber med utgangspunkt i plantas posisjon. Selv om plantemaskinen setter plantene nøyaktig, kan de likevel vokse i en annen retning. Derfor blir mennesker fortsatt viktige, men bruken av roboter kan ikke snus nå, forteller Jan Herbert, og legger til:
– Det innebærer ikke at de ansatte blir arbeidsløse. De får andre oppgaver i forbindelse med sortering og pakking av varene, sier han.
Høybeint New Holland T6
I maskinhallen er det klart at New Holland er favorittmerket. Redskaper som freser og plog er koblet til. Jordarbeidinga er viktig, da brødrene ofte dyrker rosenkål på jorder der det tidligere har vært poteter eller gras. Rosenkål er en populær plante i vekstskiftet, siden rota kan gå hele 80 centimeter ned i bakken. Den gir dermed meget bra lufting av jorda.
En traktor som skiller seg ut i den blå maskinparken, er en høybeint New Holland T6.165. Traktoren fra 2017 har blitt forhøyet med deler fra en County. Brødrene Herbert ønsket seg en traktor som var høy nok til å kunne kjøre over kålåkeren med en kunstgjødselspreder. Svært høy bakkeklaring var viktig. Videre skulle den gå med plantemaskiner bak og jordfreser foran. Dette innebar at standardtraktoren måtte forhøyes med en halv meter.
New Holland-forhandler Voets tok på seg oppdraget. Etter litt undersøkelser viste det seg at engelske County selger et ombyggingssett til akkurat New Holland T6 med AutoCommand. Dette settet løfter traktoren med 50 centimeter og kalles for County High Clearance Kit. Det var ikke så lett å montere, hele prosessen tok tre uker. Den ombygde traktoren er utstyrt med spesielle dekk, i størrelse 380/80R42 foran og 480/80R50 bak. Sporbredden er 1,9 meter. I tillegg ble det levert tvillinghjul til planteoppgavene og en Zuidberg frontløft med kraftuttak. Den måtte også tilpasses høyden traktoren fikk etter ombygginga, siden vinklene endret seg. I tillegg ble traktorens hastighet nedjustert til 30 kilometer i timen. I etterkant ble hastigheten justert litt opp igjen, siden Herbert syntes traktoren gikk for sakte. For å kunne montere portalakslingene, måtte også skjermene og dieseltanken tilpasses. Stigen til førerhytta måtte også forlenges.
Ombyggingssettet fra County kostet 28 000 euro i 2017. Den gang var den veiledende prisen for standardtraktoren rundt 90 000 euro. Totalregninga på traktoren, inkludert ombygging og utstyr, havnet på 163 000 euro, men forhandleren påpeker at prisen i dag, ville ha vært vesentlig høyere.
Rosenkåldyrkernes siste traktorkjøp er to New Holland T7-traktorer, som benyttes til jordarbeiding og transport. Rosenkålen flyttes fra jordet med krokkasser. Jan Herbert forteller at rosenkålopplegget kanskje bare gir to uker i året der de får sjansen til å etterse traktorene og gå gjennom utstyret. Den siste kålen høstes inn nå på våren. Nye planter kommer snart, og så starter alt på nytt igjen.