Artikkelen ble først publisert 07.04.2017 og er oppdatert grunnet endrede regler.
Tid er penger, selv for en traktorsjåfør. Det gjelder å være effektiv, men samtidig overholde lover og regler. Det er viktig både for sjåføren selv, men ikke minst for medtrafikanter. Dessverre ser vi altfor ofte eksempler på «skulle bare»-tenking – det håper vi å få gjort noe med!
«Skulle bare …» er ingen unnskyldning
På prestegården i Rakkestad treffer vi gårdbruker og entreprenør Anders Uvaag, samt Ole Nekstad fra NBI Kompetansepartner. Sammen skal vi finne ut hvordan vi skal sikre en gravemaskin i en dumperhenger, og et gedigent lass med halmballer på en maskinhenger. Som sikkerhetsventil og kontrollinstans har vi alliert oss med seniorrådgiver Håvard Stjern i Statens vegvesen. Det er tross alt mye å tenke på, om alt skal gjøres rett.
– Å forstå behovet for å sikre, og at du er motivert for å gjøre det, det er der det ligger, fastslår Ole Nekstad.
Han vil til livs holdningene der en tenker at en skal lure myndighetene ved å luske seg ut i skumringa, eller tenker at en skal bare ferdes en kort strekning, så da er det ikke så nøye.
– Behovet for sikring er uavhengig av kjøredistanse. Vi må bygge holdninger om at du skal sikre last, uansett hva det er eller hvor du skal, formaner Nekstad.
Førerkortkoder
Vi starter ved dumperhengeren, der en åttetonns gravemaskin har fått plass med kun få centimeters margin til veggene av stål. Den solide dumperhengeren er godkjent for 50 km/t, men akkurat nå er en 40 km/t-traktor kobla foran. Det bringer oss inn på en viktig avklaring for sjåføren.
– Jeg ville først og fremst ha avklart hva jeg har lov til å kjøre, deretter kontrollert hengerens lastekapasitet, sier Nekstad.
– Jeg tok traktorlappen, og etter to år bygget jeg på med kurset for å kunne kjøre i 50 km/t, følger Uvaag opp.
Dermed har Uvaag fått klasse T med kode 141 på førerkortet sitt (se faktaboks), som tilsier at han ikke har noen vektbegrensning og kan kjøre traktorer med konstruktiv hastighet opptil 50 km/t. Hengeren er også godkjent for 14 tonns nyttelast, med andre ord er det mer enn god nok kapasitet til å frakte både graveren, som veier om lag 8,5 tonn, med rotortilt og skuffe.
Hva er minimum?
Med graveren parkert med skjæret mot frontveggen i dumperkassa, konstaterer vi at graveren er sikret tilstrekkelig både framover og sideveis. Ved sikring av last på traktor konstruert for hastighet over 30 km/t og tilhenger som trekkes av slik traktor og av motorredskap konstruert for hastighet over 30 km/t skal sikringen minst tåle følgende krefter: lasten skal sikres 80 prosent av sin vekt framover og 50 prosent både til sidene og bakover.
– Gravemaskina er i utgangspunktet godt sikret, den kommer jo ikke framover, og det er bare centimeters klaring. Det er kjempebra. Det blir en større utfordring med mindre gravere, der får man en utfordring sideveis. Men med den store åttetonneren trenger du ikke kjetting for sikring framover og sideveis. Det blir ivaretatt av karmene, fastslår seniorrådgiver Stjern.
Spørsmålet er da hvordan vi kan sikre graveren tilstrekkelig bakover. Vi ga Stjern følgende utfordring: Man kan alltid si at en bør sikre med en stropp eller kjetting til, men samtidig er de fleste av oss opptatt av å gjøre arbeidet så effektivt som mulig. Og hvis man er innenfor regelverket med et minimum av innsats, vil man ikke prioritere «å sikre seg dobbelt opp». Derfor spør vi, med utgangspunkt i «enkleste utvei»: Hva skal til videre for å sikre tilstrekkelig i graverens tilfelle?
Dokumentasjon ønskes
Svaret inneholder flere alternativer, og vi starter med det vi tolker som den enkleste utveien: Å plassere skuffa ned på baklemmen, med press ned og til dels bakover mot lemmen.
– Gitt at lemmen tåler belastninga, noe produsenten må uttale seg om, kan dette være godt nok. Men på bildene ser det ut til at man ikke får lagt noe press bakover, fordi planet er for kort, sier Stjern.
Vi har kontaktet en rekke hengerleverandører for å undersøke hvor mye baklemmene tåler, men foreløpig ikke lyktes med å få noen svar. Klarer du imidlertid å framvise dokumentasjon fra fabrikanten, eksempelvis på at baklemmen tåler to-tre tonns press, kan dette være tilstrekkelig. Regnestykket er som følger med en åttetonner: Gitt en egenvekt på 8 000 kilo og en friksjonskoeffisent på 0,3 (stål mot stål, se tabell side 53), sørger friksjonen for at graveren allerede er sikret 30 av de nødvendige 50 prosentene som kreves bakover. De gjenstående 20 prosent er dermed 1 600 kilo.
– Tåler lemmen det, er alt i orden, sier Stjern.
Seniorrådgiveren påpeker for øvrig at det ikke finnes noen krav om at lasten skal sitte fast ved velt.
– Generelt gjelder grunnkravet om at lasten skal sikres fremover, sideveis og bakover. Ved en velt eller en kraftig kollisjon vil kreftene som påvirker lasten, kunne bli betydelig større enn grunnkravet til sikring. Ved velt kan det derfor være slik at selv om lasten ramler av lasteplanet, kan lastsikringa likevel ha vært tilstrekkelig før kjøretøyet veltet, forklarer Stjern.
Kryssikring
Er lasteplanet for kort, slik som i vårt tilfelle, må man i gang med å sikre gravemaskina. Vi forsøkte først å plassere en kjetting over skjæret i front, da vil jo graveren holde seg ned og mot framveggen, tenkte vi.
– Stroppene sikrer nesten ingenting bakover. Den drar skjæret ned med noen hundre kilo, men den flate vinkelen gir den nesten null effekt. Hvis du skal ha sikringsfunksjon, burde den ha gått mye mer på skrå, forklarer Stjern, og viser til at tabellene for overfallssurring gjelder ved en vinkel på 75 til 90 grader. Er vinkelen mellom 30 og 75 grader, må du doble antall stropper, er den under 30, må du finne andre løsninger.
Vår løsning ble derfor å kryssikre med to kjettinger bakover, for så igjen å spørre Stjern.
– Sikring som på bilde 2 på side 51, sikrer framover og sideveis, men trekker jo graveren bakover. Så du må sikre som det, også framover. Da får du tilstrekkelig sikring både bakover og framover, og slik sikring er det vanligste vi ser ved transport av gravemaskiner, forteller Stjern.
Dersom det ikke er surrefester tilgjengelige, må lasten sikres på annen måte, ved hjelp av låsing eller stenging.
– Det er ikke forbudt å trekke en surring på utsida av karmen dersom dette er den eneste løsninga, men effekten av en slik måte å surre på, vil ofte være dårlig, og det er heller ikke sikkert av karmen tåler en slik type belastning. Når det gjelder kravet til styrke i surrefester, varierer dette i forhold til størrelsen på kjøretøyet, men generelt er det for tunge kjøretøy med totalvekt over sju tonn ikke nødvendig at surrekrokene skal tåle større belastning enn to tonn, opplyser Stjern.
Krav til merking
Med fire kjettinger fordelt foran og bak, gjenstår det kun å sørge for tilstrekkelig merking. Graverarmen stikker godt over én meter bakenfor hengeren, og dermed stilles det krav, avhengig av om det dreier seg om ordinær eller tilfeldig transport.
Er det en tilfeldig transport, altså noe du gjør sjelden, holder det å merke med hvitt tøy eller for eksempel en oransje kjegle med refleks, slik som vi gjorde. Er det snakk om transport du gjør regelmessig, øker kravet til «en anordning som har avvekslende rød og hvit farge, og fra alle sider har et synlig areal på minst 250 cm²». Kjører du i mørket, stilles det ytterligere krav, da skal man ha en lykt som gir rødt lys bakover og til sidene, som skal være synlig på 150 meter.
– Entreprenører som kjører slike transporter fast, bør kjøpe seg ei merkebøye. Slike får man hos lastebilforretninger, tipser Stjern.