Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

VIDEO: Trylleformlene for lavt dieselforbruk

Lær hvordan du reduserer dieselregninga.

Legg merkedebatten til side – dieselforbruket kan med enkle grep reduseres 10-20 prosent, samme hvilken traktor du kjører.

Forutsetningen for å oppnå besparelser er at man er bevisst sine handlinger; hvilke maskiner og redskap kjører man med, hvordan bruker man disse, hvor godt vedlikeholder man, og sist men ikke minst – mye avhenger av sjåførens kjøreteknikk.

Hentet fra Sverige

I Sverige har kurset «Sparsam körning» blitt tilbudt gjennom en årrekke, og er sågar et av krav for ansatte som kjører mer enn 80 timer traktor i året, for at gården skal bli KRAV-godkjent (økologisk produksjon, tilsvarende Debio i Norge).

Nå har et tilsvarende kurs blitt utviklet i Norge av Norsk Landbruksrådgiving. Vi ble med da prosjektet Klimasmart Landbruk, i regi av Fylkesmannen i Østfold, inviterte Østfold-bønder på kurs.

Klimafokus: Prosjektet Klimasmart Landbruk, her representert ved Bård Kollerud (refleksjakke), fagansvarlig jordbruk i Rakkestad kommune, og Svein Skøien (t.h.) fra landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold, ønsker å få bøndene til å redusere klimagassutslippene. Det kan blant annet Åsmund Langeland (t.v.), rådgiver hos Hedmark Landbruksrådgiving, hjelpe dem med.

Utnytte dieselen bedre

Landbruket i Norge står for 9 prosent av klimagassutslippene, og dette har næringa forpliktet seg til å redusere. Det enkleste tiltaket ville naturligvis vært å slutte bruke olje, men vi må jo produsere mat også, poengterer kursleder Åsmund Langeland, til daglig rådgiver innenfor planteproduksjon hos Hedmark Landbruksrådgiving.

– Dette kurset handler kort og godt om å få mer ut av hver liter vi forbruker, åpner han med.

På tilhørerbenken sitter et halvt dusin bønder og lytter interessert. I løpet av dagen skal de få høre mye de allerede visste godt til, men så var det det med å gjenoppfriske kunnskaper, og sette ting i sammenheng.

– Mange kurs har en tendens til å bli for teoretiske, men i dag skal vi legge stor vekt på å la dere kjøre, og få se og lære selv, forklarer Langeland.

Effektfullt: Kurset i drivstofføkonomisk traktorkjøring er lagt opp med både en teoretisk og en praktisk del. Erfaringsmessig oppnår deltagerne en besparelse på 10-20 prosent.

Kjøreøvelser

Etter en kort introduksjon deles gruppa i to, den ene skal kjøre traktor med henger, den andre traktor med laster. Et visst antall firkantballer skal forflyttes til et angitt sted, så tilbake igjen. Traktoren med henger skal kjøre med 8-9 tonns lass, på en angitt rute. Sjåførene skal få kjøre slik de gjør til daglig.

Måling: Ved å fylle tanken full, gjennomføre kjøreøvelsene, og deretter fylle tanken full igjen, målte man forbruket. Selv om det ikke er en altfor nøyaktig metode, gir det klar pekepinn.

Til lunsj samles kursdeltagerne igjen, for å gå gjennom en faglig bolk.

– Hva er det som påvirker dieselforbruket ved pløying, spør Langeland?

Forslagene strømmer på: antall skjær, dybde, dekktrykk, hastighet, jordtype og traktoren nevnes. Diskusjonen som følger viser store forskjeller mellom kursdeltagerne, men det Langeland er ute etter er å skape en bevisst holdning til spørsmålet.

– Du må ta et valg først. Driver du økologisk vil du kanskje pløye på 24 centimeter, kontra 18 centimeter. Det kan være på grunn av kveke og annet ugras, men du må ta bevisste valg. Vi vet dybde har en kostnad, så det er ingen grunn til å pløye dypere en du må?

Drivstofforbruk ved ulike arbeidsdybder.

Fra tidligere rådgivningsarbeid presenterer Langeland tall på dieselforbruket fra åtte bønder på Romerike. For såing varierer forbruket fra 0,25 til 0,9 liter diesel per dekar.

– Her har vi ingen klare forklaringer, men det vil eksempelvis være forskjell om man kjører med en gammel trepunktsmontert maskin, framfor en moderne slept maskin. Eventuelt vil også harvetider og sloddeplanker på utstyret bety mye for trekkraftbehovet og energiforbruket, sier Langeland.

En sammenstilling av gjennomsnittlig drivstofforbruk per dekar ved ulike arbeidsoppgaver på 8 gårder på Romerike.

Mindre oppfølging med moderne traktor

Retter vi fokus mot selve traktoren, kan man på mange måter si at eiere av moderne traktorer er heldig.

– Elektronisk motorstyring har hjulpet sjåføren et godt stykke på veien. Når motoren til en hver tid går med optimal belastning, reduseres forbruket, og et krever mindre av sjåføren.

Så er jo spørsmålet hvordan man kan påvirke ytterligere? Ser man i mange biler får man anvisning om at det lønner seg å skifte gir, er det mange som tenker på dette når man hopper over i traktoren?

Fra drivstoff til drivaksel: Hver del og bevegelig part yter motstand i systemet og det tapes energi hele vegen fra motor til hjul.

Hold filtre rene

At man tar hensyn til riktig arbeidstemperatur er også en svært viktig faktor for å redusere forbruk og slitasje. Så mye som 80 prosent av motorslitasjen skjer før motoren når optimal driftstemperatur, og i følge Langeland kan man allerede ved temperaturer under 10°C regne dette som kaldstart, med de prosedyrer som da hører med.

– Det er billigere å bruke strøm til å varme opp olja, så bruk motorvarmer, råder han.

Når der kommer til vedlikehold er det mange feller å gå, og samlet sett kan dårlig vedlikehold på flere områder resultere i en stor økning i dieselforbruket.

– Et skittent luftfilter kan bety 5 prosent økning, feil i innsprøytning eller slitte dyser kan hver for seg bety 5 prosent, skitten radiator kan øke forbruket med 7 prosent – her finnes det mange eksempler. Rådet blir derfor å bruke noen minutter på å blåse rent luftfilteret og radiatoren jevnlig.

Optimalt turtall

Om så traktoren er i ypperlig stand, gjenstår det opptil føreren å få utnyttet traktoren på best mulig måte. Som sjåfør kontrollerer du turtall, girvalg, hastighet og tomgangskjøring.

– Målet for redusert drivstofforbruk må være mest mulig arbeid (effekt) pr utført arbeid, i dette tilfellet tid. Når motorturtallet øker, øker trekkraften (dreiemomentet) opp til et visst nivå. Vi ser også at det absolutte forbruket, målt i kg/time, øker med økende turtall.

– Men, det som er interessant er hvilket arbeide vi får gjort med innsatt mengde energi. Motoreffekten (kW) er produktet av turtall og dreiemoment og øker derfor brattere enn dreiemomentet. Det spesifikke drivstofforbruket (g/kWh) avtar med økende turtall i starten og flater så ut. Ettersom trekkraften synker og motoreffekten ikke øker så mye stiger forbruket igjen ved høyt turtall. Optimalt turtall må derfor ligge i området der det spesifikke forbruket er lavest og motoreffekten er høyest, forklarer Langeland.

Så lite som mulig, og ikke mer enn nødvendig

Gunnar Schmidt, tidligere rådgiver i Hedmark Landbruksrådgiving
Annonse

Han råder traktoreiere til å lese traktorens instruksjonsbøker, da ulike traktorer og ulike modeller har ulike effektkurver. En generell tommelfingerregel kan dog være at optimalt turtall er 70-80 prosent av maks turtall.

Riktig størrelse på redskap

I et svensk forsøk der man har brukt samme traktor foran ulike ploger, viste Langeland fram interessante tall.

– Traktoren ble kjørt med tre ulike plogstørrelser 3, 4 og 5 skjær. Økning i antall skjær betyr lite for brenselforbruket pr time, men mye for kapasiteten pr time. Med 5 skjær øker hjulsluringen så mye at kapasiteten reduseres og forbruket per areal går opp.

(Kilde: Sänk dieselforbrukningen vid traktorarbeten! JTI Institutet för jordbruks- ock miljöteknik.)

Intet arbeid på tomgang

Langeland ønsket også å komme tomgangskjøring til livs, riktignok den delen han mener er unødvendig. Ved tomgangskjøring utføres intet arbeid, poengterer han.

– Argumentet for tomgangskjøring kan være at man har et varmebehov, men installer en webasto da vel. Traktoren bruker mye diesel med oppstart, men installer motorvarmer og skift ut dyr diesel med billig strøm. Står en traktor på 75 hestekrefter 10 minutter på tomgang i døgnet, blir dette 61 timer i året, noe som tilsvarer et forbruk av diesel på 120 liter.

Unngå overlapp

God planlegging av kjøringa er neste punkt på agendaen.

– Unngå overlapp, finn korteste vei, hold jevn hastighet og nok en gang unngå tomgangskjøring, råder Langeland.

Her kan det eksempelvis være aktuelt å investere i hjelpemidler, eksempelvis enkle sporfølgingssystemer eller autostyring.

Riktig vektfordeling

Vekt og vektfordeling er og viktige faktorer, særlig ved jordarbeiding. Feil vektfordeling kan øke hjulsluringen, slik at man dermed ikke får utnyttet traktorens kapasitet optimalt. Samtidig må vi ha noe hjulslipp for å få framdrift.

– 10 prosent sluring er ikke merkbart, men passerer man 20 prosent synes, og man kan da se tegn som elting av jorden. 10 til 20 prosent er optimalt, anslår Langeland.

Han oppfordrer til å bruke frontvekter ved behov, men samtidig ha i bakhodet at 500 kilo ballast kan øke drivstofforbruket med 0,5 liter/time.

– En kan si at man bør være så lett som mulig, men så tung som nødvendig. Vekter skal være lett å fjerne, mener rådgiveren.

Dekk og dekktrykk

Valg av dekk, og ikke minst dekktrykk, påvirker og dieselforbuket.

– Valget må gjøres etter underlaget, og justeres, sier Langeland, og legger ekstra trykk på sistnevnte.

Smale dekk med stor diameter og høyt lufttrykk gir lavest rullemotstand på vei, men slike dekk er ikke optimale på jordet. Der har myke dekk med store overflate en klar fordel både for å redusere jordpakking og kan redusere drivstofforbruket med opp til 20 prosent.

Dekk med fleksible dekkstammer og lavt lufttrykk er bra med tanke på jordpakking, men til vegkjøring bør lufttrykket økes for å redusere rullemotstanden.

For mye jordarbeiding?

Etter at vi har tilbakelagt momentene ved traktoren og sjåførens valg og kjøreteknikk, forflytter vi oss over til hvilke arbeidsoppgaver man velger å utføre.

– Er du bevisst på valg av redskap og jordarbeidingssystem? Skal du pløye eller ikke? Skal du slodde, og skal du harve 1, 2 eller 3 ganger?

Et råd om jordarbeiding fra Langelands tidligere kollega Gunnar Schmidt løftes fram:

«Så lite som mulig, og ikke mer enn nødvendig».

– Gjør ting fordi det har en funksjon og mening, ikke bare en tradisjon. For mange gjør forarbeidet for en Stokkland-maskin, men sår med Rapid, sier Langeland.

Hånda til kursdeltager Hans Oscar Gudim reiser seg;

– Ja, jeg må holde igjen gammer’n litt, han er for ivrig med harvinga.

Noe å tenke på: Kursdeltagerne, fra venstre rundt bordet: Tormod Kopperud, Ole Christian Mustorp, Hans Oscar Gudim, Per Ottar Smestad, Ole Magnus Lillestrand og Johannes Martin Eriksen fikk alle frisket opp kunnskapene om hvordan dieselforbruket kan påvirkes.

Stor reduksjon

Når så den faglige bolken var over, og kursdeltagerne hadde en rekke tips friskt i minne, var det klar for andre del av kjøreoppgaven.

– Tenk på lavt turtall, gir opp, planlegg kjøringa, hold jevnt gasspådrag, slipp gassen i nedoverbakke, og slipp gassen i god tid før du skal stoppe.

Resultatene virket som en øyeåpner på noen og en hver. De som kjørte med hengeren reduserte forbruket fra 4,00-4,48 liter til 3,40 til 3,56 liter diesel - 15-20 prosent – på samme kjørestrekning.

– For meg som kjøper diesel for 200 000 kroner i året vil det ha mye å si, poengterer kursdeltager Ole Magnus Lillestrand.

Traktors utsendte deltok også på kurset, og oppnådde en besparelse på over 20 prosent (høyre graf). Sammenlignet med første runde der strategien var å «mate på», ble runde to kjørt med maks 1 800 o/min, slik at maks hastigheten falt fra 42 km/t til 38-39 km/t. Dermed ble drivstofforbruket redusert fra 4,48 til 3,56 liter.

Neste artikkel

To dekk i ei pakke fra Michelin