Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Små marginer i traktorbransjen

Se resultatene for landets traktorimportører.

Illustrasjjonsfoto: Colourbox

Trodde du traktorforhandlerne satt igjen med feite marginer og kunne kjøpe inn litervis med champagne etter hvert traktorsalg, må du nok tro om igjen. Regnskapstallene til landets største traktorimportører viser nemlig at bransjen lever med svært små marginer.

Store penger i anlegg?

NRK satte tidligere i høst fokus på at veibygging i Norge er dyrt, blant annet på grunn av liten konkurranse om anbudene. De seks norske hovedentreprenørene som bygger ut E6 mellom Oslo og Trondheim, satt i fjor igjen med et resultat før skatt på 1,1 milliarder kroner. Driftsmarginen for de seks bedriftene havnet i fjor på mellom 3 og 9,4 prosent, altså satt man igjen med 3 til 9 kroner i driftsresultat, for hver hundrelapp man omsatte.

En annen verden

Sammenligner vi entreprenørbransjen med landbruksbransjen, er det som natt og dag. En gjennomgang av de offentlige regnskapstallene til landets største traktorimportører, viser at driftsmarginene i fjor varierte fra 4,88 prosent i Felleskjøpet Agris tilfelle, til -1,56 og -0,71 prosent for henholdsvis Lena Maskin og A-K maskiner. Ser vi på snittet over de siste fem årene varierer resultatgraden fra 3,06 prosent til -1,07 prosent.

De nevnte regnskapstallene, hentet fra proff.no, gjelder 2009 til 2013. Med et historisk lavt treskersalg og et dramatisk fall i antall traktorregistreringer, tyder mye på at importørenes økonomi har vært under et desto større press dette året.

Traktorimportørenes økonomi 2013

Traktorimportørenes økonomi 2009-2013

Oversikten vi har satt opp er sortert etter størrelsen på driftsinntektene, og som man kan se troner Felleskjøpet Agri på topp med hele 9,2 milliarder kroner i 2013. Det som er viktig å ha klart for seg, er at dette store tallet er de totale driftsinntektene i hele Felleskjøpet Agri der samtlige virksomhetsområder, inkludert både kraftfôr-, såkorn- og detaljhandel, er med.

Felleskjøpet – ønsker ikke å oppgi detaljerte tall

Vi har henvendt oss til Felleskjøpet, men får ikke oppgitt tallene deres i noe mer detaljert form. Riktignok skriver selskapet i en epost at de har hatt en god utvikling for det de omtaler som TTR – Traktor, Tresker og Redskap – de siste fem årene, og at den totale TTR-omsetningen i 2013 lå på om lag 1,2 milliarder.

Driftsmarginen for TTR får vi ikke opplyst, men med jevnt over høyere marginer enn de rene maskinforhandlerne ellers på lista, kan man anta at det er de andre divisjonene som er med på å løfte resultatene, og at det nødvendigvis ikke er generelt bedre inntjening på maskinsalget som ligger bak. Dette gjelder altså tallene for både Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.

A-K maskiner - nedtur etter tre år i pluss

Nest størst omsetning, etter de to største felleskjøpene, har Bertel O. Steen-eide A-K maskiner. Importøren av Case IH og New Holland hadde 1,33 milliarder kroner i driftsinntekter i 2013. Det er om lag samme nivå som i 2011 og 2012, men forskjellen fra de to årene er at resultatet endte i minus i 2013. Driftsresultatet endte knapt 10 millioner i minus, mens resultat før skatt ble -18,9 millioner. Differansen mellom disse to tallene skyldes i hovedsak store finanskostnader, knyttet til stor gjeld, i størrelsesorden 499 millioner i 2013.

Ser vi på tallene akkumulert over fem driftsår, har selskapet levert et samlet driftsresultat på 47,8 millioner, tilsvarende 0,76 prosent driftsmargin.

Epler mot epler, pærer mot pærer

Nestemann på lista, avhenger litt av hvordan man beregner tallene. For sammenligningsgrunnlagets skyld har vi valgt å inkludere tallene fra Lantmännen Maskins heleide datterselskap, Akershus Traktor, som nylig ble slått i sammen med Lantmännen Maskin Midt-Norge, et tidligere selskap som også var heleid.

Dermed får vi tre selskaper som er tilnærmet sammenlignbare i oversikten: Lantmännen Maskin, A-K maskiner og Lena Maskin driver alle med både import, og salg gjennom egeneide forhandlere.

Tilsvarende er Eikmaskin og HCP sammenlignbare, da de utelukkende driver import, og salget foregår gjennom et nettverk bestående av selvstendige forhandlere, som ikke påvirker de to selskapenes økonomi direkte.

Til slutt har vi felleskjøpene, som alle har satset på kun egeneide forhandlere. Men som nevnt, deres tall kan ikke sammenlignes med de andre traktorimportørene i oversikten.

Lantmännen Maskin – best økonomi i importselskapet

Inkludert sitt datterselskap, bikket Lantmännen Maskin én milliard i inntekt med god margin i 2013. Faktisk gjorde selskapet dette allerede i 2010, men etter det har omsetningen flatet ut.

Datterselskapet til svenskenes svar på Felleskjøpet har slitt økonomisk med drifta i Norge, og leverte et negativt driftsresultat i to av de fem årene vi har inkludert i oversikten. Ser vi på resultat før skatt blir tallene enda verre, da er fire av fem år røde, og et akkumulert resultat før skatt -60 millioner kroner. Som for A-K henger dette i hop med en gjeld på i underkant av 500 millioner i 2013.

Driftsmarginen, forholdet mellom driftsresultat og omsetningen, ble -0,64 prosent i 2013, men samlet for årene 2009-2013 er den 0,26 prosent.

Velger vi å se isolert på importselskapet Lantmännen Maskin, er tallene bedre enn for datterselskapet som selger traktorene til kunde. Driftsresultatet har vært om i pluss siste fire år, og gjelda blitt stadig mindre. Faktisk var driftsmarginen 2,6 prosent i 2013, i sterk kontrast til -2,1 og -8,2 for henholdsvis Akershus Traktor og Lantmännen Maskin Midt-Norge samme år.

Eikmaskin – jevn omsetningsvekst

Hos Eikmaskin, traktorimportøren som mest trolig blir landets største målt i antall registrerte traktorer i 2014, har inntektene vært i jevn vekst. Fra 740 millioner i 2009, til 991 millioner i 2013. Ser vi bort fra et lite underskudd i finanskriseåret 2009, har selskapet levert et tosifret antall millioner i overskudd i samtlige år. Dermed er resultatgraden også blant de bedre, 1,59 prosent over siste fem år, og 1,95 prosent i 2013.

Lena Maskin – god økonomi i bunn

Nederst på oversikten finner vi Lena Maskin og HCP. Til tross for at sistnevnte selger flere traktorer, er det Lena Maskin som omsetter mest. Årsaken ligger i at de deres regnskapstall inkluderer deres egeneide forhandlere, mens HCP kun videreselger sine traktorer til selvstendige forhandlere.

I 2013 hadde Lena Maskin knapt 185 millioner kroner i driftsinntekter, men det familieeide selskapet endte opp med knapt 9 millioner i minus. Den økonomiske situasjonen er dog en annen enn hos A-K og Lantmännen, og med 3-5 millioner kroner i årlige finansinntekter, er det akkumulerte resultatet før skatt 9,5 millioner i pluss i perioden 2009-2013.

HCP - Stabilt i pluss

Også H. C. Petersen Norge, gjerne forkortet til HCP, har levert positivt resultat siste fem år. I fjor satt selskapet igjen med 3,8 millioner kroner som driftsresultat, etter at de hadde omsatt for 163 millioner. Det tilsvarer 2,4 prosents driftsmargin, rett under snittet for 2009-2013, og et halvt prosentpoeng under det de danske eierne ønsker. Danskene bør likevel være tilfredse, for utenom felleskjøpene er det kun HCP som kan vise til et positiv driftsresultat i alle årene vi har sammenlignet.

Dette tror bransjens menn

Vi tok en ringerunde til sjefene hos de ulike importørene, for å be de kommentere tallene over, samt høre hvordan de ser på framtida:

H.C. PETERSEN NORGE

VED ADM. DIR. LARS WEAR

-------------------------------

TALLENES TALE

Driftsinntekter 2013: 163 244 000 kroner

Driftsresultat 2013: 3 874 000 kroner

Resultat før skatt 2013: 352 000 kroner

Driftsmargin 2013: 2,37 prosent

Organisering: H. C. Petersen Norge AS er et heleid datterselskap av det danske selskapet H. C. Petersen & Co Eftf A/S. Selskapet driver import av traktormerkene Deutz-Fahr, Lamborghini, Same og Zetor, som selges gjennom et landsdekkende forhandlernett bestående av selvstendige forhandlere.

Antall forhandlere/servicepunkter: 28

-------------------------------

Hva tenker du om tallene for bransjen, og for ditt selskap spesielt?

– Tallene våre er greie nok, men når det gjelder bransjen er det veldig tøft.

Hvordan jobber dere for å forbedre resultatene?

– Vi jobber hele tida med kostnadene, og er redd for at markedet kan gå videre nedover.

Hva slags resultat forventer du for 2014?

– 2014 forventer vi kommer ut som tidligere, men noe lavere enn det våre målsetninger. Optimalt ønsker vi en driftsmargin på 3 prosent. Det ser vi at vi ligger litt under, men vi er nesten der vi skal være.

Hva har du av tanker rundt forhandlernett – vil det bli færre i framtiden?

– Når det gjelder forhandlernettet kunne vi helt klart ønsket oss noen flere, og gjerne noen større. Men en må nesten akseptere at en har en del små.

Hvor ligger potensielle innsparingsområder for landbruksmaskinbransjen?

– Jeg føler vi har snudd veldig mange steiner på kostnadssida. Vi bruker veldig mye penger på logistikk. Ser en på alle varene som fraktes inn i Norge, er det snakk om mange millioner. Om vi har noe å gå på, er det logistikk som er nøkkelen.

– For å ta et eksempel bestiller vi alltid fulle trailere fra Krone. En transport med to kombipresser koster omtrent 35 000 kroner, og når det selges 300 presser totalt, betyr det at det koster 5,4 millioner å få inn disse pressene til Norge.

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men det er klart vi stresser dette veldig. Kunne vi spare 10 prosent her, blir det fort penger. Kanskje man skulle tenkt mer felleskap, gått mer over til tog og båt? Uansett, tar man ut kostnadene til lønn og transport, er det bare peanøtter igjen. Resten er aviser, kontorleie og småting. Det går sikkert an å finpusse på en tusenlapp her og der, men ingen store penger. Og lønn er allerede pressa hardt, så oppsummert synes jeg bransjen gjenspeiler landbruket, det er beintøft.

LANTMÄNNEN MASKIN

VED ADM. DIR. CHRISTIAN RAFN SCHMIDT

-------------------------------

TALLENES TALE

Driftsinntekter 2013: 1 135 670 000 kroner

Driftsresultat 2013: - 7 248 000 kroner

Resultat før skatt 2013: - 18 021 000 kroner

Driftsmargin 2013: -0,64 prosent

Organisering: Lantmännen Maskin AS er et heleid datterselskap av det svenske innkjøpssamvirke Lantmännen (tilsvarende Felleskjøpet i Norge). Selskapet driver import av traktormerkene Claas og Valtra, som selges gjennom et landsdekkende forhandlernett bestående av både selvstendige, samt egeneide forhandlere. De heleide datterselskapene heter Akershus Traktor og Lantmännen Maskin Midt-Norge, som nylig fusjonerte til ett selskap.

Antall forhandlere/servicepunkter: Akershus Traktor har 9 egne avdelinger med salg/service (på Østlandet og i Midt-Norge). Når det gjelder totalt antall selvstendige servicespesialister i hele landet, er det over 30 av dem, i tillegg til antall forhandlere (og deres utsalgssteder/verksteder).

-------------------------------

Hva tenker du om tallene for bransjen, og for ditt selskap spesielt?

– Trenden er jo litt at de som driver forhandlervirksomhet i tillegg, er resultatene lavere enn de som kun driver med import.

Hvordan jobber dere for å forbedre resultatene?

– Vi jobber knallhardt for å levere positivt. Det er ikke tilfredsstillende at vi har hatt negativt resultat.

Hva slags resultat forventer du for 2014?

– Akkumulert for 2014 har jeg ikke noe svar enda, men det blir hvertfall bedre enn i fjor. 2013 er sterkt påvirket av den snu- og ryddeoperasjonen vi driver med i datterselskapene. Dette har pågått over en periode og de endelige resultatene vil vi ikke se ennå.

– Men vi er fortsatt ikke i nærheten av der vi ønsker å være. Endringsprosesser tar tid, det er ikke bare å vri på en bryter. Det krever mye arbeid over lang tid, sånt arbeid er tøft.

Hva har du av tanker rundt forhandlernett – vil det bli færre i framtiden?

– Det er ikke godt å si, men det viktigste om en skal drive en bransje, er at en må tjene penger. Man må være effektiv i det man driver med, dog med kvalitet. Vi må betale for å få tak i gode mennesker, spesielt på Vestlandet merker vi presset mot oljebransjen.

– For meg er det helt umulig å si om vi får konsolidering her i Norge. Tilknytningen til den lokale forhandleren er sterk, det tror jeg er en stor fordel. Men for å få stor nok omsetning til å tjene penger, må en være tilstede i et stort område. Særlig tøft er dette i vest og nord. Til dels ser vi i dag, innerst i fjordarmer for eksempel, at man skrur flere merker, og sånn må det være.

– Vi har et søsterselskap i Danmark, vi utveksler erfaringer med og lærer av hverandre. Mye er likt, mye er forskjellig. Det er mye lettere å tenke rasjonelt på stordrift enn i Norge. Tar du en stige og kikker, ser du alle forhandlerne i Danmark med en gang. Driftsenhetene er vesentlig større, og hele bransjen er mye mer industrialisert enn oss.

Dere har splittet salgsansvaret for Claas og Valtra i Agder, hva er erfaringene?

– Det stemmer, som det eneste stedet i Norge. Ser du på registreringsstatistikken ser du at de gjør det bedre enn snittet. De er langt over middels framoverlente og dyktige, men for å være splittet på merke, krever det at totalmarkedet er stort nok, slik at begge kan leve. I Agder-fylkene viser det seg at vi klarer det. På Vestlandet eller nordpå må du ha et rimelig stort distrikt, for å oppnå det samme. Fokus på ett merke er lettere enn to merker, sånn rent prinsipielt. Men forhandlerne må ha nok omsetning og inntjening til å utvikle seg.

Hvor ligger potensielle innsparingsområder for landbruksmaskinbransjen?

– Kostnadene ligger i enten lønn, husleie eller frakting av varer. Det er de store driverne våre, og ingenting er lett å gjøre noe med. En får ikke kutta veien til for eksempel Lærdal uten videre. Og lønnsnivået er som det er i Norge, det fordrer at en må jobbe mer rasjonelt - å bruke tiden enda mer effektivt.

EIKMASKIN

VED ADM. DIR. TROND KJEMPEKJENN

-------------------------------

TALLENES TALE

Driftsinntekter 2013: 991 768 000 kroner

Driftsresultat 2013: 19 367 000 kroner

Resultat før skatt 2013: 21 504 000 kroner

Driftsmargin 2013: 1,95 prosent

Annonse

Organisering: Eikmaskin er et heleid selskap under det børsnoterte selskapet Agco, en av verdens største traktorprodusenter. Selskapet driver import av traktormerkene Fendt og Massey Ferguson, som selges gjennom Eik-kjeden, en franchisekjede bestående av selvstendige forhandlere.

Antall forhandlere/servicepunkter: 54

-------------------------------

Hva tenker du om tallene for bransjen, og for ditt selskap spesielt?

– Eikmaskin fokuserer på lønnsomme kjedetakere og har ulike virkemidler for å støtte den utviklingen, det vil være med å gjøre kjeden konkurransedyktig i fremtiden. Eikmaskin vil i sin tur nå sine mål gjennom lønnsomme kjedetakere.

Hvordan jobber dere for å forbedre resultatene?

– Som i alle bransjer handler det om å komme noen steg videre, og drive litt proffere. Hvordan man klarer å drive et verksted godt, er et av hovedspørsmålene for å ha lønnsomme franchisetakere.

Hva slags resultat forventer du for 2014?

– 2014-omsetningen ligger an til å øke litt, blant annet fordi vi har solgt flere traktorer enn i fjor. Det er vi godt fornøyd med. Samtidig er det litt mer press på marginer, krona har svekka seg litt, og det er ikke alltid like lett å ta ut alt i markedet.

Hva har du av tanker rundt forhandlernett – vil det bli færre i framtiden?

– Jeg tror først og fremst at vi må et fotavtrykk som i dag, for å dekke kundenes krav til service. Topografi og lengden på landet gjør at vi ikke kan sentralisere og tro at det løser problemet. Svaret er derfor å profesjonalisere drifta til hver enkelt Eiksenter.

Hvor ligger potensielle innsparingsområder for landbruksmaskinbransjen?

– Det er ikke så mye å kutte, det handler mer om hvordan en operasjonaliserer. Tar vi verksteddrift må fokuset ligge på hvordan en utnytter timene har til rådighet best, enten en har to eller ti ansatte mekanikere. Da er det viktig å planlegge arbeidet bedre, slik at man gir kunden bedre kvalitet og service, men også for at verkstedet skal få mer ut av selve drifta. Innsparingsområdet kan også gå på mer felles regnskapstjenester og andre administrative oppgaver.

A-K MASKINER

VED ADM. DIR. GUNNAR THORUD

-------------------------------

TALLENES TALE

Driftsinntekter 2013: 1 329 399 000 kroner

Driftsresultat 2013: - 9 490 000 kroner

Resultat før skatt 2013: - 18 999 000 kroner

Driftsmargin 2013: - 0,64 prosent

Organisering: A-K maskiner er et heleid selskap av Bertel O. Steen Agri AS. Selskapet driver import av traktormerkene Case IH og New Holland, som selges gjennom både selvstendige og egeneide forhandlere. Selvstendige forhandlere omtales som A-K forhandlere, mens egeneide omtales som A-K avdelinger.

Antall forhandlere/servicepunkter: 28 egeneide avdelinger, 14 frittstående forhandlere.

-------------------------------

Hva tenker du om tallene for bransjen, og for ditt selskap spesielt?

– Vi driver i en kapitalbransje, den er tøff. Sånn er det bare. Så lenge en handler en stor andel av omsetningen sin i euro, så påvirkes det resultatene. For A-K sin del bærer 2013 og 2014 preg av svingninger.

– Det er jo sånn at krever et apparat og drive import og salgsvirksomhet. Når salget faller, har vi mye faste kostnader som påvirker oss, ettersom vi har et relativt høyt kostnadsnivå. Dette gjelder nok bransjen generelt, at en har liten fleksibilitet i kostnadsbildet. Hus, folk og servicebiler må jo være der. Det er ikke bare å stenge ned en smelteovn og permittere de ansatte.

Hvordan jobber dere for å forbedre resultatene?

– Vi har ikke tenkt å selge oss ut av situasjonen, men tror i stor grad på et kostnadskutt. Vi har tatt ytterligere grep i 2014, og kommer til å gjøre mer i 2015. Vi håper selvsagt markedet vil snu, men vi står foran et framtidig traktormarked på 2 500-3 000 traktorer årlig, og da må vi tilpasse oss det.

– Vi er heldige som driver med anleggsmaskiner også, det jevner ut, og er et fortinn som A-K har. Foreløpig har vi ikke sett så mye synergier, men det regner vi med kommer.

– Jeg tror vi skal ha 4-5 prosent om en skal ha en sunn drift. Siden 2008 har vi vært pluss/minus null, men da har vi gjort store endringer for å rigge oss for framtida. Målet er 4-5, er ikke urimelig på en sånn type forretning

Hva har du av tanker rundt forhandlernett – vil det bli færre i framtiden?

– Vi eier de meste av forhandlernettet sjøl, og får dermed færre å diskutere med når vi skal omstrukturere og gjøre endringer. I løpet av 2014 har vi lagt ned 3 avdelinger, som gir økonomisk effekt for oss i 2015. Til tross for disse grepene selger vi ikke noe mindre, og gir ikke noen dårligere service for det.

– En må ha en viss omsetning per avdeling for å tjene penger. Offisielle uttalelser om hvor mange forhandlere vi har om dem år vil vi ikke gi, men at det vil bli færre, det vil det. Kjøpsmønster og kundeverdi er avgjørende for hvordan framtidens maskinhandel ser ut, som vi ganske enkelt må tilpasse oss. Service til kunden er viktigere enn salget, det som er essensielt er jo hvordan en følger opp. Vi bør skape ganske store ringer rundt hver avdeling, uten at det forringer servicen.

Hvor ligger potensielle innsparingsområder for landbruksmaskinbransjen?

– Jeg vil ikke gå inn på detaljer, men det er klart det er noen åpenbare innsparingsområder. Én er effektivitet per årsverk, det er der mye av debatten står. Hvor mye skal en A-K ansatt omsette for? Her finnes det to-tre veier for å endre dette; utvikle, kurse og følge opp de ansatte. Ikke bruke penger om en ikke tjener penger, og tenke tæring etter næring. Vi har en del faste kostnader som er vanskelige å røre, og må ta strukturelle grep. Det er vi ikke redd for å gjøre.

LENA MASKIN

VED BORGER STORIHLE (BILDET) OG JOHN HENRIK STADTLER

-------------------------------

TALLENES TALE

Driftsinntekter 2013: 184 853 000 kroner

Driftsresultat 2013: - 2 885 000 kroner

Resultat før skatt 2013: - 3 000 kroner

Driftsmargin 2013: - 1,56 prosent

Organisering: Lena Maskin er et familieeid norsk firma med sine røtter på Lena i Oppland. Selskapet driver import av traktormerkene McCormick og JCB, som selges gjennom både selvstendige og egeneide forhandlere. Lena Maskin har også et deleid (51 prosent) datterselskap, Trøndelag Traktor AS.

Antall forhandlere/servicepunkter: Lena Maskin har 6 egne forhandlere, Aase Landbruk som selger McCormick på Vestlandet har 4, i tillegg er det 6 frittstående forhandlere.

-------------------------------

Hva tenker du om tallene for bransjen, og for ditt selskap spesielt?

– Det er et ideelt marked, med fire ganske store, og en rekke mindre aktører. Av den grunn blir det veldig pressa marginbilde, og marginene går bare nedover og nedover. Den siste tida har vårt største problem vært at vi ikke har hatt McCormick-traktorer å levere, før april/mai nå i år. Det har resultert i stor omsetningssvikt, der vi har falt fra 5 til under 2 prosents markedsandel. Med nye produkter ser vi lysere på framtida, og bare den siste måneden har vi solgt over 20 nye McCormick-er.

Hvordan jobber dere for å forbedre resultatene?

– Generelt er bruktprisene for høye, og vårt fokus ligger nå på å få bedre takster. Har vi mistanke om noen feil på maskinene, må de inn på verksted og takseres. Her er det fort gjort å bomme, og da er marginene fort spist opp.

– Prisen ut får vi ikke gjort så mye med, det er de de store som bestemmer. Handlinga med brukt er det vi har tapt mest penger på, det tror jeg er generelt for hele bransjen. Marginene har gått ned, men har fortsatt å handle på «gamlemåten». Det fungerer ikke lenger. Det vesentlige for oss er å bli mer effektive, og få opp salgsvolumet på selgerne, samtidig som vi skal holde fokus på å ha en slank import-organisasjon og jobbe tett med leverandørene for å være konkurransedyktige.

– Lena Maskin har vært drevet på en nøktern måte i alle år, og har opparbeidet seg en god egenkapital, som gjør at likviditeten er god. Det er gjort mye internt i bedriften, vi har fått på plass en ny daglig leder, og føler vi følger opp selskapet bedre nå.

Hva slags resultat forventer du for 2014?

– Vi forventer et lite plussresultat. I fjor gikk driftsselskapet i minus, men ettersom Lena Maskin er oppdelt i flere selskaper, må man se alt under ett, og da kan man si at det totalt er veldig bra. Vi har skilt ut et eget eiendomsselskap som leier ut lokaler til driftsselskapet, slik mange gjør det i dag. Det er for øvrig de samme eierne av både eiendoms- og driftsselskapet.

Hva har du av tanker rundt forhandlernett – vil det bli færre i framtiden?

– Forhandlernett er en ting vi jobber med kontinuerlig, og vi ønsker vekst. Først og fremst ser vi på mulighetene og jobber videre ut fra de avdelingene vi har, men også nyetableringer er aktuelt. Samtidig trenger vi å selge bedre sjøl også, for å bli attraktiv nok for forhandlere å ta inn våre produkter.

Hvor ligger potensielle innsparingsområder for landbruksmaskinbransjen?

– Det er klart det finnes innsparingsmuligheter, men for våres del er det å øke salget som er nøkkelen. Vi kan ikke redusere på bemanning, for vi må nesten være så mange for å fylle alle funksjoner. Dette vil derfor være vårt hovedfokus, og vår måte å få ned kostnadene på.

FELLESKJØPENE

-------------------------------

TALLENES TALE

Felleskjøpet Agri

Driftsinntekter 2013: 9 215 514 000 kroner

Driftsresultat 2013: 449 994 000 kroner

Resultat før skatt 2013: 278 617 000 kroner

Driftsmargin 2013: 4,88 prosent

Felleskjøpet Rogaland Agder

Driftsinntekter 2013: 2 431 000 000 kroner

Driftsresultat 2013: 78 100 000 kroner

Resultat før skatt 2013: 54 300 000 kroner

Driftsmargin 2013: 3,21 prosent

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal

Driftsinntekter 2013: 423 657 000 kroner

Driftsresultat 2013: 372 000 kroner

Resultat før skatt 2013: 1 529 000 kroner

Driftsmargin 2013: 0,09 prosent

-------------------------------

Organisering: Felleskjøpet, med sine tre ulike selskap Agri, Rogaland Agder og Nordmøre og Romsdal, er et innkjøpssamvirke eid av norske bønder. Importen av John Deere-traktorer besørges av Felleskjøpet Agri, som deretter selges gjennom et heleid forhandlernettverk over hele landet.

Antall forhandlere/servicepunkter: Totalt 50 (40 i Agri, resten i Rogaland og Møre)

-------------------------------

Kommentar fra Felleskjøpet Agri, ved direktør kommunikasjon og samfunnskontakt Gro Tvedt Anderssen:

– Felleskjøpet er organisert som et samvirke og skal skaffe våre eiere og medlemmer de beste innkjøpsbetingelser på driftsmidler til landbruket. Inntjening og dekningsbidrag, vil således variere i forhold til konkurranse situasjon innenfor vårt totale varespekter i Felleskjøpet.

– Vi er opptatt av å levere det sortimentet som kundene våre vil ha. Derfor er vi glade for at vi har hatt en god utvikling innen TTR de siste fem årene. Den totale omsetningen på TTR (traktor, tresker og redskap) er på cirka 1,2 milliarder i 2013 og resultatet er inkludert i total resultatet i FKA.

– Felleskjøpets formål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi har derfor jevnt over lave driftsmarginer.

Neste artikkel

To dekk i ei pakke fra Michelin