Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

FK-direktør: Aldri noen hvileskjær i maskinbransjen

Felleskjøpet Agri bruker uroen i markedet til å styrke sin posisjon.

I et marked med mye uro har Felleskjøpet Agri vært lite berørt, og Frode Dahl (t.v.), direktør maskin, og John Arne Ulvan, konsernsjef, har kunnet konsentrere seg om ordinær drift, samt komplementere produktutvalget. (Foto: Espen Syljuåsen)
I et marked med mye uro har Felleskjøpet Agri vært lite berørt, og Frode Dahl (t.v.), direktør maskin, og John Arne Ulvan, konsernsjef, har kunnet konsentrere seg om ordinær drift, samt komplementere produktutvalget. (Foto: Espen Syljuåsen)

På kort tid har mye skjedd innen landbruksmaskinbransjen – både her på berget og i landene rundt oss. Så godt som alle aktører har blitt påvirket, det være seg endring i leverandørporteføljen, forhandlere eller personale. Blant de mer stabile i markedet er Felleskjøpet Agri, som siden tidlig på 2000-tallet har holdt fokus på ett traktormerke: John Deere.

– Uroen i markedet har gitt oss noen nye muligheter, og bonden har registrert at vi er stabile, fastslår John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

Komplementerer sortimentet

De nye mulighetene han sikter til, heter eksempelvis Tokvam og Cat, to sterke merkevarer som Felleskjøpet nå er forhandler av.

– Vi ser at vi kan komplementere produktutvalget vårt, fortsetter Ulvan, og får støtte av sin høyre hånd innen maskinsegmentet, Frode Dahl.

– Vi mener det er en stor fordel å fokusere på få merker, og det skal vi fortsette med. Jeg kjenner det godt igjen fra da jeg jobbet med bil, en skal ha samme kompetanse på alt, og det er en utfordring. Å ha oppetid på redskapen i sesong, er ekstremt viktig, sier Dahl.

LES OGSÅ: Telefonstøtte hele døgnet fra Felleskjøpet Agri

Traktorsalget er motoren i omsetninga i maskindivisjonen. 2009 og 2014 var to dårlige år for John Deere-traktorsalget, men i 2015 gjeninntok merket sin posisjon som markedsleder.

Ukjente økonomiske resultater

Etter at samarbeidet med de to nye leverandørene ble opprettet på vårparten, har Felleskjøpet solgt 50 nye og brukte Cat-maskiner, samt 250 enheter fra Tokvam. Forhåpentligvis vil nykommerne bidra positivt på bunnlinja, men spørsmål om nettopp inntjeninga vil herrene helst ikke svare på.

– Vi har etablert en policy om at vi ikke går ut med inntjeninga på hver divisjon, men vi kan si at vi går i pluss på maskinsalget totalt, forteller Ulvan, som ut ifra situasjonen i markedet vil si seg fornøyd med pluss-resultatet.

– Vi har positive tall og fortsetter å investere i maskin. Det gjør vi ut ifra at kravene fra kundene og leverandørene våre i framtida vil være større enn i dag, forklarer Ulvan.

Å tjene penger i utlandet kan også være kjernevirksomhet

En av Felleskjøpet Agris siste investeringer er et flunkende nytt maskinsenter på Kløfta, til den nette sum av 79 millioner kroner.

– Når vi bygger ut på Kløfta, samler vi to verksteder, fordi vi ser at teknologien og kompetansen knyttet til denne, blir viktigere og viktigere framover. Vi utvikler hele tiden servicenettverket til bonden, og opplever at vi er godt rigga. Det er aldri noen hvileskjær i maskinbransjen, og nå må vi utnytte at vi er i en god posisjon, erklærer UIvan.

LES OGSÅ: Felleskjøpet behøver ikke sentralisere mer

En dominerende posisjon lik Felleskjøpets, har også deres svenske ekvivalent, Lantmännen. De har staket ut en ny kurs som går under navnet «Tilbake til kjernen», der kjernevirksomhet og hjemmemarkedet settes høyest på agendaen. Det innebærer at de trekker seg ut som importør av landbruksmaskiner i både Norge og Danmark, mens Danish Agro – Felleskjøpet og Lantmännens danske ekvivalent – gjør det motsatte.

Felleskjøp i landene rundt oss har ulike strategier, hvordan definerer dere kjernevirksomheten?

– Vår kjernevirksomhet er maskin, butikk, mel og bakervare, grøntsektoren og landbruk. Vi er til for medlemmene, og det er landbruket og bonden sine behov som kommer først. Den delen av virksomheten som ikke er direkte rettet mot bøndene, støtter opp under at vi kan gi bonden et best mulig tilbud, forklarer Ulvan.

Så det er kjernevirksomhet for Felleskjøpet Agri å kjøpe Granngården, en svensk butikkjede med produkter til kjæledyr, friluftsliv og hage?

– Ja, vi har definert detaljhandel som et av kjerneområdene våre, så vi opplever kjøpet av Granngården som at vi styrker kjernevirksomheten vår, men i et nytt, geografisk område.

Hvordan blir eierne involverte i strategiarbeidet?

– Vi kjører brede prosesser med våre tillitsvalgte, og de legger føringer på hvordan vi skal prioritere. Så rapporterer vi tilbake til dem hva som blir konsekvensen av de valgene. Nå er vi midt i tillitsvalgtmøter, der strategiarbeidet er oppe til diskusjon, forteller Ulvan.

Mer kostnadseffektiv drift

I 2011 tok Felleskjøpet Agri grep, og la en strategi for å redusere kostnadene, og drifte organisasjonen 250 millioner kroner rimeligere hvert år, innen 2016.

– Resultatet er nådd, og vi er mer konkurransedyktige i markedet. Strategien vi la i 2011, gikk på økt fokus på bondenytte, økte markedsandeler, skape et aktivt medlemsengasjement og øke lønnsomheten. Vi la blant annet en plan for leder- og kompetanseutvikling i organisasjonen.

Felleskjøpet Agri hevder de setter lavere avkastningskrav på produkter som går til bonden, som kraftfôr og maskiner, mens de andre enhetene der har «normale» avkastningskrav. Hva normalt nivå og hva lavere krav er, vil imidlertid ingen i FK-ledelsen tallfeste.

– Målet med å gå inn i andre markeder, er å styrke posisjonen til den norske bonden. Det handler om å maksimere lønnsomheten og deretter føre overskuddet tilbake til den norske bonden. Det løpet vi gjorde med Granngården, er et resultat av denne strategien, forteller Ulvan.

Ukjente marginer

Men for den gjengse norske bonde, der de fleste er eier av Felleskjøpet Agri, er det vanskelig å lese ut av årsrapporten om dere følger denne strategien. Er det i det hele tatt mulig for andre enn styret og konsernledelsen å ettergå om dere faktisk har bedre inntjening i virksomhet som ikke er relatert mot bonden?

– Vi rapporterer på både salg og inntjening til styret hver måned. Vi har en policy på at vi ikke går inn i detaljer i regnskapet på grunn av blant annet konkurransehensyn.

Felleskjøpet er prissetter i markedet for flere driftsmidler til bonden. Kritiske røster mener det nå tas ut høyere priser fordi markedet «tåler det», eksempelvis gjødsel, i stedet for grunntanken om å tilby produktene så rimelige som mulig. Noen kommentar til det?

– Vi følger våre hovedprinsipper som samvirke. Som et eksempel forhandlet vi tidligere i år ned gjødselprisen til Yara, som vi videreførte i prissettingen til bonden. Det medførte et resultattap i morselskapet på grunn av lagerbeholdning, men var riktig fordi bonden er førsteprioritet, framhever Ulvan.

Konsernsjef John Arne UIvan kan vise til både omsetningsvekst og resultatforbedring fra 2014 til 2015.

Annonse

Felleskjøpet Agri hevder at de setter lavere inntjeningskrav på produkter og tjenester de selger til bonden, enn annen virksomhet. I årsrapporten er det imidlertid vanskelig å lese om de gjennomfører og lykkes med strategien, da tallene ikke brytes mer ned enn i oversikten over.

De 13,3 milliardene FKA-konsernet omsatte for i 2015, fordeler seg på denne måten.

Vil ikke integrere seg bakover

Foruten Granngården er Felleskjøpet Agri også involvert i virksomhet innen grøntsektoren i både Sverige og Danmark. Gjennom matmel- og bakerivirksomheten Cernova har de minoritetsposisjoner i de samme markedene. I motsetning til DLG, Danish Agro og Lantmännen har de imidlertid ingen planer om å satse utenfor hjemmemarkedet innenfor landbruksmaskinsektoren.

– I utgangspunktet vil vi jobbe med leverandører, men vi har ingen konkrete planer om verken oppkjøp av maskinprodusenter eller salg av landbruksmaskiner utenfor Norge, oppgir Ulvan.

Men dere har kjøpt rettighetene til Orkels hengerproduksjon, et skritt på samme vei som Kongskilde og DLG?

– Ja, vi eier merkevaren Orkel tilhengere, og vi er ansvarlige for produktutvikling. Men produksjonen skal fortsatt gjøres av Orkel på Fannrem, fastslår maskindirektør Frode Dahl.

Fem av tolv maskinnyheter som dere viste fram på Bedre Landbruk, var norskproduserte og norskutviklede. Hvor viktig er det å ha norske merkevarer i porteføljen?

– Det er flere grunner til at det er viktig å ha norske merkevarer i porteføljen, men det viktigste er kanskje at den norske bonden ønsker norske produkter. I tillegg ønsker vi å bruke norske leverandører, fordi det styrker norsk industri, samtidig som vi opplever at det er god kvalitet, sier Dahl.

LES OGSÅ: Disse 12 nyhetene møter deg på Bedre Landbruk

Driftsmarginen i morselskapet har i snitt i perioden fra 2011 til og med 2015 vært på 3,1 prosent.

Omsetningen i morselskapet har økt med 34 prosent siste fem år.

Kjøper traktor på nett

Når vi ber duoen se inn i glasskula, og komme med noen tanker om hvordan bransjen ser ut om ti år, er digitalisering et nøkkelord.

– Den digitale reisen har vi bare sett starten på. Vi ser tydelig at kundene kan mer og mer om produktet når de kommer til oss. Vi har allerede solgt vår første traktor og vår første Avant digitalt, uten at vi har snakket med eller møtt kunden. I det ligger det en tillit til at man har noen på andre den sida, som stiller opp, resonnerer Frode Dahl.

– Felleskjøpet har vært der for bonden i 120 år. Det skal vi fortsette med.

• Interessert i andre nyheter fra maskinbransjen? Her er anbefalte artikler fra Traktor-redaksjonen:

Lantmännen har ikke gitt opp å tjene penger i Norge

Sampo-treskere inn hos Akershus Traktor

Norge er et foregangsland for John Deere

Danish Agro - en ny aktør i det norske maskinmarkedet

Tronskifte i det norske hengermarkedet

Akershus Traktor får ny eier

BR Industrier har 3-5 prosents margin som mål i Akershus Traktor

Utenfor Norge:

DLG tapte 800 millioner kroner på Kongskilde-eierskapet

Dansk samvirke vil vokse på maskinsalg i Skandinavia

Bilkonsern går tungt inn i John Deere i Danmark

Kongskilde får nye eiere

Svakere resultat for Lantmännen Maskin AB

Neste artikkel

Traktorsalget har skutt fart i Sverige