Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

DLG tapte 800 millioner på Kongskilde-eierskapet

Nå retter det danske samvirke mer fokus på kjernevirksomhet.

Kongskilde leverte både røde redskaper og røde tall i sin tid med DLG som eier. Etter nesten ti år trekker det danske felleskjøpet seg ut, etter å ha tapt 800 millioner danske kroner. Nå får den danske maskinprodusenten en ny vår hos CNH Industrial. (Foto: Kongskilde)

Danmarks største innkjøpssamvirke, Dansk Landbrugs Grovvareselskab (DLG), meldte i forrige uke at de selger maskinprodusenten Kongskilde, selskapet de har vært hovedaksjonær i siden 2007. Dermed lyktes man til slutt å finne en kjøper til foretaket som over flere år har gått med store underskudd.

- Det er gledelig at vi kan avslutte saken på denne måten. Vi kvitter oss med en kjempeutfordring og får også eliminert et tapsgivende forretningsområde for DLG. Men det er en vinn-vinn. Det er bra for Kongskilde, for det beviser at det er et interessant selskap, når en av verdens største på området har interesse for at overta dem, sier Kristian Hundebøll, konsernsjef i DLG, til landbrugsavisen.dk.

Nedskriving og underskudd i drifta

Som kjent er kjøperen CNH Industrial (CNHi), som i framtiden ser for seg å tilby redskapene fra merkevarene Kongskilde, Överum og JF under New Holland-navnet. Hva de har betalt for selskapet er ikke kjent, men med tanke på Kongskildes resultater de siste årene kan man anta at DLG har solgt til en relativt lav pris.

- Det har kostet DLG nesten 800 millioner danske kroner å være hovedaksjonær, forteller Hundebøll til nettstedet.

DLG i korte trekk

- Omsatte for 54,5 milliarder danske kroner i 2015

- Kjernevirksomhet er grovvarer (såkorn, mineralgjødsel og fôr), der de omsatte for 36,1 milliarder kroner i 2015

- 507 millioner danske kroner i årsresultat

- Egenkapital på 4,5 milliarder danske kroner

- 7 400 medarbeidere

- Eies av 10 500 danske bønder

- Driver virksomhet i 11 land, har 37 datterselskaper

- Europas tredje største fôrprodusent, produserer nærmere 4 millioner tonn

Størst teller nedskrivningen i forbindelse med 2014-regnskapet, hvor DLG reduserte selskapets verdi med 500 millioner. De øvrige millioner i tap stammer fra 2015- og 2016-driften, som også begge har gitt underskudd.

Kjøper og selger

Etter salget ønsker DLG å rette økt fokus på kjernevirksomheten sin, der kjøp og salg av korn og gjødsel er selve bærebjelken. Danskene omtaler dette som «grovvarer», noe også deler av Kongskilde-konsernet drev med. Disse divisjonene var imidlertid ikke en del av salget til CNHi, og DLG vil nå bruke de neste ett til to år for å utvikle deres potensiale, samtidig som Hundebøll understreker at de heller ikke her er en langsiktig eier. Denne virksomheten gikk for øvrig i pluss.

I pluss går det også for konsernet som helhet. I 2015 omsatte DLG med sine 7 400 ansatte for 54,5 milliarder danske kroner, og satt igjen med drøyt en halv milliard i årsresultat. Egenkapitalen er på hele 4,5 milliarder kroner, og selv om de i enkelte markeder selger seg ut, kjøper de seg inn i andre. Per i dag har DLG 37 datterselskaper, fordelt på 11 land. Et av disse er Sejet Planteforædling, der de denne uka meldte at de kjøper ut Carlsberg, som tidligere eide den siste fjerdedelen av aksjene.

- Planteforedling og markedsledende sorter av høy kvalitet er en avgjørende konkurranseparameter for oss. Vår overtakelse av Carlsbergs eierandel gir oss mulighet til å utvikle Sejet Planteforædling og forretningsområdet ytterligere. Vi er førende på europeisk plan, og den posisjon skal vi nå bygge videre på, sier Bent Nissen, visekonserndirektør for Planteavl i DLG.

Sejet har foredling innenfor vårbygg, høstbygg, høsthvete, høstrug og åkerbønner. På flere av disse områdene har selskapet kapret markedsandeler, både i inn- og utland.

- Vi er godt tilfreds med den utviklingen som Sejet Planteforædling har gjennomgått de siste årene, med stigende markedsandeler i både Danmark og utlandet. Som eneeiere vil vi sette enda mer fart over den utvikling, så vi kan bygge ut vår førerposisjon, sier Bent Nissen.

LES OGSÅ: Bilkonsern får tungt inn i John Deere i Danmark

Topplinje eller bunnlinje-fokus

Innenfor planteforedling viser DLGs historie også andre interessante veivalg. I 2015 solgte man seg ut av Danespo, et selskap som driver planteforedling med potet. Begrunnelsen var at det var utenfor kjernevirksomheten.

Alle de overnevnte kjøp og salg er en del av «Tilbake til kjernen»-strategien, som også har ført DLG i kompaniskap med sitt svenske søskenbarn, Lantmännen. Gjennom deres felles selskap Lantmännen DLG International samarbeider de strategisk om å vokse inn i nye markeder. DLG driver per dags dato «grovvare»-virksomhet i Sverige, Danmark, Baltikum, Polen og Tyskland. I Sverige e er de dermed, gjennom sitt eierskap i Svenska Foder, en konkurrent av sin egen samarbeidspartner internasjonalt.

- Etter mange år med fokus på en større topplinje, er en forbedret bunnlinje nå i sentrum. Det skjer ved å fokusere på kjerneforretningen, selge fra og forbedre de finansielle nøkkeltall. Parallelt med dette optimerer DLG-konsernet fortsatt sin drift og arbeider målrettet med å høste synergier på tvers av hele konsernet, står det å lese i DLGs årsrapport for 2015.

LES OGSÅ: Svakere resultat for Lantmännen Maskin AB

Skal vokse på maskinsalg

«Lillebror» til DLG, Danish Agro, har så godt som motsatt strategi. Der har konsernsjef Christian Junker uttalt at målet er å øke omsetningen med 10 prosent årlig, enten gjennom organisk vekst eller oppkjøp. Resultatet av denne strategien er at konsernet i dag henter 75 prosent av sin omsetning utenfor de tradisjonelle tonnvare-aktivitetene internt i Danmark.

Annonse

Og mens DLG går ut av maskinbransjen, går Danish Agro stadig tyngre inn. Maskinvirksomheten deres står i dag for 6 prosent av omsetningen på totalt 28 milliarder danske kroner. Etter inntreden i blant annet det nordiske landbruksmaskinmarkedet har Junker som mål å vokse til 35 milliarder i total omsetning – der 10 prosent av disse skal stamme fra maskinvirksomhet.

LES OGSÅ: Danish Agro - en ny aktør i det norske maskinmarkedet

LES OGSÅ: Dansk samvirke vil vokse på maskinsalg i Skandinavia

Bondenytte å tjene penger på mannen i gata

Så hva skjer her hjemme? Det norske søskenbarnet til DLG, Danish Agro og Lantmännen heter Felleskjøpet, som etter flere sammenslåinger nå består av to samvirkeselskap. Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) som utfra navnet kan plasseres på kartet, og Felleskjøpet Agri (FKA), som dekker resten av landet.

Felleskjøpet Agri har valgt bondenytte som begrep for hva de skal drive med. Gir ikke det man driver med nytte for bonden, skal man ikke drive med det.

Nytte kan dog regnes og forklares på flere måter. Å tjene penger i andre markeder enn i landbruket kan for eksempel komme eierne – det vil si bøndene som eier – til nytte. Av den grunn har Felleskjøpet Agri eksempelvis valgt å dra i gang en betydelig satsning mot forbrukermarkedet. Den første FK-butikken åpnet i 1994, 21 år senere omsatte samvirket for 2,7 milliarder gjennom 100 butikker.

Satsningen på detaljhandel har også ført de grønn-gule kjeledressene inn på kjøpesentre, der Fôr og fritid-butikker har ploppet opp både her og der.

- Inntjeningen fra detaljhandelsvirksomheten var i 2015 den klart største bidragsyteren til overskuddet i morselskapet i Felleskjøpet Agri, melder selskapet.

LES OGSÅ: Norge er et foregangsland for John Deere

Mer i vente

I sommer ble det også kjent at Felleskjøpet Agri kjøper butikkjeden Granngården, som har 108 butikker spredt over hele Sverige. Granngården var for øvrig i Lantmännens eie fram til 2008.

Et annet trekk Lantmännen, Felleskjøpet og Danish Agro har til felles, er at de ikke har gått i samme retning som satsningsvillige DLG – med oppkjøp av maskinprodusenter. Felleskjøpet har imidlertid tatt mindre skritt i samme retning, som da de kjøpte produksjonsrettighetene til Orkels hengersortiment.

- De to selskapene gjør med dette en felles innsats for å vinne nye markedsandeler i Norge så vel som i Norden. I samarbeid med Orkel AS, som produsent og produktutvikler, vil Felleskjøpet nå kunne tilby markedet det beste Norge har å by på av hengerteknologi, het det i en pressemelding i 2013.

Tre år etter kan vi konstatere at Orkel derimot har tapt markedsandeler, og ikke lenger innehar markedslederposisjonen. Det blir likevel for dumt å trekke paralleller her, men en ting er sikkert: markedet er i stadig endring, og det vil garantert komme både ny oppkjøp, salg og nye samarbeidskonstellasjoner. Da er vårt tips: Besøk traktor.no i ny og ne. Vi har nemlig som ambisjon å være først og best på bransjenytt!

LES OGSÅ: Tronskifte i hengermarkedet

Neste artikkel

To dekk i ei pakke fra Michelin