Å ta service på en traktor, er noe vi alle kan klare. Jobben er ikke vanskelig i det hele tatt, og følelsen av å gå en maskinteknisk, uproblematisk vinter i møte, er definitivt tilfredsstillende.
Hva gjør du med spillolja?
En traktorservice innebærer at du blir svart på fingrene. Spillolja du tapper av motor, girkasse, hydraulikk og aksler, skal og må håndteres med forsiktighet. Det sies at en enkel liter olje kan forurense over 100 000 liter grunnvann. Med det i mente er det kanskje ikke så rart at staten en periode tilbød rause tilskudd for å fjerne bakketanker for fyringsolje på en forsvarlig måte? Spillolje fra maskiner regnes som farlig avfall. Heldigvis er anledningene for å levere olja på en forsvarlig måte, mange. På Miljødirektoratets hjemmesider bekreftes det at private husholdninger, gratis kan levere inntil 1 000 kilo avfall per år til kommunale mottak – ergo bør det være lite kalorikrevende for hobbytraktoreieren å forholde seg til regelverket.
– Næringsdrivende kan, på sin side, faktisk få igjen en skarve slant for brukte smøreoljer. Det er nemlig etablert en egen refusjonsordning for å øke innsamlinga og sikre miljømessig riktig disponering av spillolje, for virksomheter som på en eller annen måte er avfallsprodusent. Olja skal leveres minst en gang i året, og du må fylle ut deklarasjon på opphavet, slik at avfallsmottaket kan vurdere om olja gir rett til refusjon eller ikke. Eksempler er "kasserte smøreoljer fra biler/traktorer" og "kasserte giroljer". Spillolje som gir rett til refusjon, er "ren" spillolje, som stammer fra motor- eller girsmøreoljer, og den må ikke blandes med annet avfall, som smørefett, bremsevæske eller drivstoffrester.
Ikke se deg blind på timetallet
Traktorens vedlikeholdsintervaller står oppført i instruksjonsboka. Typisk driftstid for oljeskift for motor er 400-600 timer, mens hydraulikk- og akselolja gjerne kan brukes opp til 1 000-1 500 timer. Vær imidlertid oppmerksom på at olja også forringes noe med alderen, samtidig som massive konstruksjoner som traktorkroppen, har det med å utvikle kondens, særlig om maskinen brukes lite og lagres ved skiftende temperaturer. En sikker regel er derfor å bytte motorolje minst én gang i året, og resten av smøreoljene annet hvert år, selv om du kun kjører et fåtall timer mellom skiftene.
Instruksjonsboka gir også informasjon om hva slags oljetype som er anbefalt til din traktor. Enkelte eldre maskiner, som vår 1986-modell Massey Ferguson 675, krever ikke annet enn såkalt universalolje “rund baut”. Det ville være for omfattende å nevne de enkelte fabrikaters spesifikasjonskrav, men sjekk i alle tilfeller at olja du bruker, tilfredsstiller traktorprodusentens anbefalinger. Rent generelt, i alle fall for traktorer med noen år på baken, kan det hevdes at motoren helst bør få ei dedikert motorolje, mens drivverket enten krever ei universal- eller noe tykkere transmisjonsolje. For traktorer med våte bremser er det viktig å velge ei olje som ikke skummer under bruk. Snakk med din lokale forhandler – korrekt spesifikasjon er viktigere enn navnet på produsenten.
Oljeskiftet steg for steg
Avtapping av gammel olje skal gjøres ved driftstemperatur. Kjør traktoren god og varm med kraftuttak og firehjulsdrifta på. Bruk hydrauliske funksjoner for å få best mulig varmeutvikling. Tapp så av motor-, gir-, og hydraulikkolje gjennom bunnpluggene under traktorkroppen. Vær oppmerksom på at mange eldre eller enklere traktorer, gjerne har felles olje for girkasse og bakstuss. Bruk et stort kar for avtapping, for eksempel ei 20-liters bensinkanne eller ei oppvaskbalje. Det finnes også spesialdunker som gjør prosessen enda mer renslig, hvor tappekaret er utstyr med en spesialventil, som gjør at duken kan bæres unna, uten at spilloja skvulper utover både gulv, frakk og gamasjer.
Har traktoren firehjulsdrift, tappes olja av framakselen gjennom differensialen og ut i sluttgirene (navet). Det er en stor fordel å få løfta traktoren i nesa, enten ved hjelp av jekk eller frontlasteren, da sluttgiret som regel kun har en oljeplugg som virker både som avtappingsplugg og nivåplugg for korrekt oljenivå. Ved avtapping dreies navet slik at pluggen peker rett ned. Sett et plastrør inntil åpninga ved tapping, slik at felgen ikke tilgrises, og olja havner på bakken. Korrekt nivå ved påfylling finner du beskrevet i traktorens instruksjonsbok, men som regel skal hjulet dreies 90 grader etter tapping, slik at pluggen ligger helt horisontalt, før ny olje fylles på. Enklest skjer dette med ei manuell- eller trykkluftsdrevet pumpe for formålet, men du kan også fylle opp en mjuk beholder, for eksempel ei ketchupflaske, å sette på en slange i tuten, slik at olja kan “klemmes” inn i sluttgiret. Merk at mange traktorer også har nivåplugg, i stedet for peilepinne på girkasse og bakstuss. Korrekt nivå oppnås når olja akkurat begynner å sige ut av plugghullet.
Olja for traktorens hydrauliske servostyring er gjerne underprioritert ved en “bondeservice” av traktoren. Faktum er at denne olja er like viktig som alt annet. Traktorens hydrauliske eller hydrostatiske styring er i praksis en miniatyrversjon av systemet for trepunkt og utvendig hydraulikk. Oljemengden i servoen er liten, og ergo skal det minimalt med kondens og forurensning til for at funksjonen forringes. Mange traktorer har servopumpa montert i motorens register, det vil si at pumpa blir drevet via kam- eller veivaksel. Forurenset, dårlig olje kan bidra til svekket funksjon på styreorbitrol (hvilket er en kostbar del å erstatte), eller i verste fall at olja lekker inn i motoren på grunn av slitasje på tettinga rundt pumpas aksel. Enkelte traktorer, som vår MF 675, har en pustenippel fra pumpehuset. Tilsvarende nippel finnes gjerne på framakselen. Pustenippelen slipper ut trykket som skapes når olje og stål blir varmt, og derved utvides. Funksjonen må derfor ikke underdrives – en tett pustenippel kan i verste tilfelle føre til at simmeringene som tetter for roterende aksler, ødelegges, eller at vann trenger inn.
Filteret – maskinverdenens lever
Vel så viktig som selve olja, er filteret som renser den på veien gjennom motorens smørekanaler. Filteret samler opp forurensningene olja tar med seg som støv, sot og spon. To metallflater kan, selv med svært liten pasning, skli mot hverandre i nær sagt uendelig tid, såframt det til enhver tid finnes en smørende oljefilm mellom flatene. Olja reduserer varmeutviklinga i godset og sørger for at friksjonen ikke blir for stor.
Et tett filter slipper olja rett forbi gjennom en by-passventil, hvilket gjør at alt av forurensninger, blir med ut til lager og glidende flater, som stempler og sylindervegger. Om du kjører med et tett filter, blir oljas smørende funksjon faktisk snudd på hodet: Partiklene klebes til væska, og det hele blir mer å regne som et finkornet, flytende sandpapir.
Filtere finnes også for hydraulikk, servostyring og for motorens luftinntak. Enkelte traktorer har et vaskbart nettingfilter for hydrauliske funksjoner, montert enten utvendig eller innvendig i traktorkroppen, som på vår MF ****BILDE: HYD FILTER, HYDFILTER2 OG HYDFILTER3****. Av luftfilter finnes tørre som oljebadede varianter, hvor førstnevnte har vært nær sagt enerådende de siste 30 årene. Luftfilteret krever daglig ettersyn om traktoren brukes i støvete omgivelser. Har traktoren tørrfilter i papir, kan dette blåses reint med trykkluft. Om filteret er av syklon-oljebadtype, skal olja i koppen under filterhuset, byttes daglig, fordi olja har som funksjon å klebe til seg forurensninger.
Filterskiftet i praksis
Filterets utforming varierer. For traktorer og maskiner er et såkalt “spin-on”-filter mest vanlig. Slike filtre leveres som en komplett enhet, ferdig med pakning. Et spin-on-filter skal kun trekkes til med håndmakt, men har det likevel med å suge seg bemerkelsesverdig godt fast under bruk. Det finnes spesialtenger i handelen, men en like god, og dessuten bombesikker løsning, er å slå en skrutrekker tvers igjennom filteret og bruke denne som håndtak for å få pakninga til å slippe.
I disse miljøtider begynner imidlertid det mer “gammelmodige” innsatsfilteret å gjøre seg rådende. Her leveres selve filtreringsenheten og pakningene løst. Enheten slippes ned i en beholder som sitter fastmontert på traktoren, pakningene erstattes og holderen trekkes til forsiktig med en fastnøkkel eller ei tang.
Skifte av dieselfilter før vinteren er ei billig forsikring mot uforutsett driftsstans. Filteret finnes i tilsvarende varianter som for rensing av motorolje. Det er særlig viktig å erstatte samtlige pakninger ved skifte av dieselfilter, slik at luft ikke trekkes inn i systemet. Drivstoffilteret går med tida tett, som følge av forurensning, men kan også tettes av voks dersom du bruker sommerdiesel ved kalde temperaturer. På eldre traktorer sitter det ofte et såkalt grovfilter, så et plombert finfilter, etter hverandre. Instruksjonsboka kan gi inntrykk av at skifte av finfilteret kun kan gjøres av en servicemann. Dette er bare tull. De to filtrene er klin like, og det er ingen grunn til å spare noen få tikroner på å ikke bytte begge filtrene, hver gang du gjør service!
En annen glemt sak i drivstoffsammenheng, er nettingsila i fødepumpa. Denne lille pumpa trekker dieselen fra tanken og trykker den videre til høytrykkspumpa via dieselfilteret. Dette betyr at de største partiklene samles i denne sila. Dersom drivstofftanken er rustet innvendig, skal det ikke mye til for at tilførselen blir tett. Legg det derfor inn som en fast prosedyre å vaske rein nettingsila, samtidig som du gjør de øvrige filterskiftene.
Bruk fettpressa!
Smøring av traktorens lager og fôringer er et arbeid en sparer mange penger på å ikke slurve med. Fettpressa er et verktøy en ikke kan greie seg foruten, om en sysler med landbruksmaskiner. Daglig smøring bør være en selvfølge. Det finnes mange former for smørefett, som er beregnet på de forskjelligste formål. I traktorsammenheng greier en seg med såkalt universalfett, som tåler høye temperaturer. Smørefettet består hovedsakelig av mineralolje og såpe, i tillegg til blant annet rustvernmidler. Mineralolja er det egentlige smøremiddelet, mens såpa danner “skjelletet” og er avgjørende for fettets konsistens, varme- og vannbestandighet.
En må gjøre seg kjent med samtlige av traktorens smørenipler. Det er dessuten essensielt at nippelen tetter, slik at fettet holdes på plass. Smørenippelen består av ei lita kule, som gjennom ei fjær åpner og tetter for fettet. Niplene må erstattes om de ikke holder på fettet, eller er skadet, slik at en ikke får munnstykket på fettpressa til å bite. Stort sett er en fettnippel skrudd inn i godset med gjenger, og den kan derfor enkelt byttes ved hjelp av en fastnøkkel eller ei pipe og skralle.
Åpne fôringer smøres til gammelt fett tyter frem. På “tette” komponenter som kryssa på mellomaksling og i framakselens drivknuter, må man være mer sparsommelig med mengden. Dersom en klemmer inn for mye fett i kryssene, vil pakningene sprenge. Resultatet blir at fettet samler opp støv og skitt, som i sin tur vil virke som et slipemiddel inne i nålelagerne, og ødelegge disse på kort tid.
Framakselens pendling og kingbolter smøres best om du først fetter opp fôringene og øvre kingbolt med hjula på bakken. Deretter løfter du nesa i været ved hjelp av jekk eller frontlaster, og går over samtlige punkter en gang til, mens akselen og hjula svinges opp og ned, fram og tilbake.
Frostvæskas mange funksjoner
Siste punkt på sjekklista er kjølevannet. Vannet i radiatoren må være tilsatt med tilstrekkelig mye frostvæske, slik at det ikke fryser i kaldt vær. Frostvæska har dessuten den funksjonen at den hindrer rustdannelse i kjølesystemet, ved siden av at den i korrekt blandingsforhold, har bedre kjøleeffekt enn reint vann.
Frostvæske og vann i forholdet 50/50, har et frysepunkt på omkring 36 kuldegrader. Du kan selv teste hvor mye kjølevannet tåler av kulde, gjennom et enkelt instrument som fås kjøpt hos de fleste bilrekvistitaforhandlere. Men også frostvæska bør byttes med jevne mellomrom. Væska kan over tid utvikle seg til syre, hvilket tærer på godset i motoren. Enkelte traktortyper, som blant annet 10-serien til Ford, er kjent for å ha ei noe svak motorblokk, der gammel frostvæske rett og slett tærer hull mellom kjølekanaler og sylinder. Dette betyr rett og slett motorhavari. En gjør i alle tilfeller, uansett traktor, klokt i å bytte frostvæska annet hvert år. Avtapping skjer gjennom ei kran eller en plugg i radiator og motorblokk.
Vær også oppmerksom på at frostvæsker av forskjellig farge, ikke nødvendigvis kan blandes. Mest brukt er den blå frostvæska med betegnelse G11. Den er basert på etylenglykol og har ei anbefalt brukstid på to år. Rød frostvæske har på sin side lengre levetid, men inneholder stoffer som reagerer med blå frostvæske, og derfor bør ikke variantene blandes. Merk at det finnes unntak, så sjekk etiketten nøye før du eventuelt mikser to ulike frostvæsker sammen.