Midt i Finland, omgitt av dype skoger og blinkende innsjøer, ligger tettstedet Suolahti. Mange norske bønder og entreprenører har vært der. Finnene har lenge hatt en tradisjon for å invitere kundene på fabrikkbesøk. De fleste finske traktorer som har funnet veien til Norge, er produsert på dette stedet.
Kort fortalt; dagens Valtra har sine røtter i den finske våpenfabrikken Valmet. Etter andre verdenskrig gikk bedriften inn i sivile markeder. Produksjon av små landbrukstraktorer ble satt i gang i 1952. I den offisielle Valmet-historikken heter det at eksportsalget startet i 1958, med leveranser til Kina og Brasil. Dette er tydeligvis en redigert versjon. Allerede våren 1957 kom de første Valmet-traktorene til Norge. Det var handelsselskapet A/S Vivo i Oslo som var først ute. Rundt 1955 hadde selskapet begynt med salg av bruktimporterte, overhalte og nylakkerte Ferguson (delvis med 4WD) og Fordson Major. Vivo hadde allerede et forhandlerapparat. Vi biter oss merke i at på strekninga Stjørdal-Steinkjer (85 km) i Trøndelag, hadde selskapet fire traktorforhandlere. Det var to finske traktormodeller som ble markedsført; Valmet 20 (23 hk, 4-syl. bensin) og den nyutviklede Valmet 33 (37 hk, 3-syl. diesel). Vi vet ikke noe eksakt om hvordan det gikk med salget, annet enn at Valmet neppe ble synlig på den nasjonale statistikken. Alt tyder på at importen av den finske traktoren ebbet ut, mot slutten av 1962. Da ble Vivo norsk eneimportør av italienske Same.
Valmet gikk i mange retninger
Valmet-navnet var ikke helt ukjent for oss nordmenn. Allerede fra tidlig i 1950-årene startet importen av haglegeværer og rifler. Statseide Valmet OY var i ferd med å bli et stort konglomerat i den finske verkstedindustrien, delt på flere ulike satsingsområder. Dette krevde mye tålmodig kapital. I den finske riksforsamlinga pågikk det heftige debatter, der flere mente at ekspansjonen i Valmet var et vanvittig pengesløseri på statens bekostning. Etter at traktorimporten til Norge tok slutt, startet importen av gaffeltrucker og påhengsmotorer fra Valmet. Blant andre norske relasjoner bør nevnes at da Valmet bygde traktorfabrikk i Brasil i 1962, så ble byggekontrakten tildelt det norskeide entreprenørselskapet Noreno do Brasil. I 1963 vakte det oppsikt at nystiftede Nordenfjelske Treforedling i Trøndelag hadde inngått kontrakt med Valmet om levering av det som ville bli Norges desidert største papirmaskiner.
Seint i 1972 tok Valmets traktordivisjon et initiativ for å gå inn i det norske markedet. Det ble annonsert i dagsavisene etter en norsk importør. Våpenimportøren (Valmet og Sako) Rolf Aaberg (1927-2017) i Lyngdal i Vest-Agder fikk tilslaget. I 1973 etablerte han Finn Traktor A/S. Og da har vi kommet fram til startstreken for den kontinuerlige importen av finske traktorer. Det er derfor naturlig å gjøre opp en status for hva Valmet kunne by på, da Aaberg tok fatt på å bygge opp et nett av forhandlere.
I tiden med brunt og okergult
I 1971/72 hadde Valmet lansert de første modellene i 02-serien, en klart forbedret etterfølger til den oppsiktsvekkende 100-serien, som ble lansert i 1967/68. Da Finn Traktor startet opp med importen, fantes det tre modeller å velge blant. 502 (49 hk) med 2WD og de firesylindrede 702 (71 hk) og 1102 (102 hk turbo), begge tilgjengelige med 4WD. Valmets pionerinnsats med førerhytter og ergonomi kom tydelig fram i 02-serien. Her sikter vi til støysvake, gummidempede, egenproduserte hytter, flatt gulv og hengende pedaler, spaker på høyre side av føreren, godt varmeapparat og muligheter for bilstereo. Hyttene var romsligere enn på 100-serien, bød på god utsikt – men var fortsatt trange for passasjerer. Modellene hadde hydrostatisk styring og synkroniserte gir. Hydraulikken var relativt grov og lite fintfølende. På dette området lå flere traktormerker et stykke foran.
I 1974 ble sortimentet utvidet med 702S (turbo, 91 hk) og i 1978 med 602 (58 hk), sistnevnte bidro til å tette igjen det lange spranget mellom 502 og 702. «Valtra» var Valmets merkenavn på egenproduserte frontlastere og diverse redskaper og maskiner. I den første tida med 02-serien var Valtra en selvfølge når det gjaldt frontlastere. Fra 1976 ble det i tillegg markedsført Trima-lastere som var tilpasset Valmet. Det skal nevnes at den oppsiktsvekkende kjempetraktoren Valmet 1502 (seks hjul) ble demonstrert på flere plasser i Norge, men sett i ettertid, var dette nærmest som en kuriositet å regne. Det var 502 som solgte best. Valmet fikk en god mottakelse. Ikke minst i skogbruket. Modellene med 4WD ble svært populære som skogstraktorer i proffklassen. De viste seg som både funksjonelle og pålitelige. Mange syntes nok at fargekombinasjonen mørk brun og en dyster sennepsgul, var litt i overkant spesiell. Brukerne som var begeistret for traktoren, ga selvfølgelig blaffen i fargene.
I årene 1979/80 rakk Valmet å lansere sju nye modellvarianter, basert på det eksisterende programmet. Flere endringer og oppdateringer ble gjort, blant annet ble Valmets gulfarge mye friskere. Den tresylindrede 602 ble gjort tilgjengelig med turbo (602S, 66 hk) og øvrige turbomodeller ble kalt 802, 803 og 903. Noen modeller fikk 16 + 4 gir, og toppmodellen fikk betegnelsen 1103 (110 hk).
Importen deles på tre importører
I perioden 1976–1978 valgte Valmet å endre på importstrategien. Landet ble delt i tre. Tradisjonsrike Forbergs Maskin (etabl. 1950) på Gjøvik ble i august 1976 utnevnt som importør for storparten av Østlandet, og fra tidlig i 1978 ble den unge maskinhandleren Østlie & Hembre A/S i Stjørdal importør for Midt-Norge og Nord-Norge. Finn Traktor satt tilbake med rollen som importør for kystlinja fra Vestfold i øst, til og med Sunnmøre i nordvest. Bedriften flyttet i 1976 til Hægeland i Vennesla og videre til Kristiansand i 1980. Det er liten tvil om at lille Finn Traktor oppnådde mye med Valmet. Importøren kunne skryte av å ha kapret inntil 24,4 prosent markedsandel i Vest-Agder, over en bestemt periode.
Valmet opparbeidet gode markedsandeler i store deler av landet. I 1979 lå den nasjonale andelen på fire prosent. I 1982, det siste året med gule traktorer, hadde andelen vokst til 4,9 prosent. Kvartalsvis kunne Valmet vise til andeler på oppimot seks prosent.
Scantrac og den nordiske traktoren
Svenske Volvo gjorde det tidlig klart at divisjonen Volvo BM ville kutte ut satsinga på jordbruket. Det kostet for mye å utvikle nye produkter. I 1978 kom det fram at Valmet og Volvo BM skulle gå i forhandlinger om et framtidig samarbeid om traktorer og skogsmaskiner. Året etter etablerte de to partene selskapet Scantrac AB, blant annet for å utvikle en helt ny traktorserie. Det var Valmet som satt i førersetet for denne prosessen, med den finske stat som støttespiller. Norske Felleskjøp (FK), som var eneforhandler for Volvo BM, ga tidlig uttrykk for bekymring. Hvem skulle importere og selge den nye, nordiske traktoren? FK ønsket seg eneretten. I første runde fikk FKs skogsmaskinavdeling avtale om å selge Volvo BM Valmet skogsmaskiner, som ble lansert mot slutten av 1980. Disse maskinene fikk det samme fargeprogrammet, merkenavnet og dekalene, som den framtidige traktorserien skulle ha. Noen spørsmål var dermed besvart.
Svaret på det store spørsmålet, om traktorsalget, ble klart etter forhandlinger høsten 1980. Scantrac stilte som krav at FK måtte kvitte seg med John Deere. FK sa nei, og dermed ble det tegnet avtaler med de eksisterende Valmet-importørene, uten at FK fikk være med på lasset.
Lanserte den ikoniske 05-serien
I 1982 lanserte Valmet en fornyelse av 502/602, kalt 04-serien, lakkert i det nye fargeprogrammet. Da kom det et svar på hvordan frontpartiet på den nye, nordiske traktoren skulle se ut. Mange kaller dette frontdesignet for «klassisk Valmet», et karakteristisk utseende, som ble ført videre i hele 25 år.
Den helt nyutviklede 05-serien, med navnet Volvo BM Valmet, ankom Norge i desember 1982. Salget kom i gang for alvor etter årsskiftet. Ved introduksjonen besto serien av fire modeller, med tre- og firesylindrede turbomotorer i effektområdet 65-95 hk. Serien ble komplettert i løpet av de neste årene med den sekssylindrede 905 (1984), de kompakte 305/405 (1985) og de svenskbygde beistene 2005/2105 (1986). Sistnevnte var egentlig et kompromiss, som skyldtes mangel på nye modeller som var større enn 905. De største var i realiteten en rein videreføring av Volvo BM 2650/54, sminket i et Valmet-design, og produsert hos Volvo BM i Eskilstuna fram til slutten av 1987. Noen av dem ble solgt i Norge. Den øvrige svenske deltakelsen i 05-serien var i all hovedsak begrenset til produksjon av førerhyttene. Den nye hytta var svært romslig og var et klart brudd med den klassiske, kileformede «Valmet-hytta».
05-serien var på mange måter en innertier. Den scoret jevnt høyt på det aller meste, med unntak av at hydraulikken ikke var like fintfølende, sammenliknet med for eksempel Massey Ferguson. Typisk for serien var at den var skapt som en god skogsarbeider, ikke minst på grunn av den glatte buken og den store frigangshøyden. I det første hele salgsåret tok Volvo BM Valmet en markedsandel på omtrent 7,0 prosent.
Felleskjøpet blir eneforhandler
Økonomiske problemer hos to av Valmet-importørene førte til at den ene etter den andre, falt for eget grep. Det startet med Østlie & Hembre i Stjørdal, som ble slått konkurs allerede i desember 1982. Dette førte til at Scantrac AB etablerte Scantrac Norge A/S, som overtok trønderbedriftens importørrolle. 9. april 1984 ble Forbergs Maskin slått konkurs, og da begynte ballen å rulle. Scantrac overtok ansvaret. Allerede fra 1. juli 1984 ble FK tildelt forhandlerretten i Forbergs importområde. Forbergs Maskin oppga å ha levert 700 Valmet-er i sin importperiode på åtte år.
Utpå høsten i 1984 falt brikkene på plass. Nye forhandlinger tilsa at fra årsskiftet 1984/85 skulle Scantrac Norge A/S overta importansvaret alene, og FK ville bli eneforhandler i hele landet. Finn Traktor ble slått konkurs i etterkant av denne avklaringa. Noen av de tidligere forhandlerne i Trøndelag gikk til aksjon og mente at oppsigelsene var ulovlige. Etter en runde i rettsvesenet ble Scantrac dømt til å betale erstatning. Ikke helt uventet solgte FK stadig flere nordiske traktorer, som fra 1986 fikk navnet Valmet. Nettopp i dette året, med 12,0 prosent markedsandel, ble det registrert hele 1003 Valmet-er i 05-serien. I denne epoken var det modellen 505 (68 hk) som solgte best. Regnet i antall, er dette antakelig den mest solgte Valmet-modellen noensinne, her til lands.
05-serien ble oppdatert flere ganger. C-versjonen fra 1988 kunne leveres med Autocontrol hydraulikkstyring og Datacontrol kjørecomputer. Året etter ble serien fornyet med den såkalte 05/55-serien, med totalt 16 modeller å velge blant. Som første traktorprodusent ga Valmet kundene muligheten til å velge farge; rød, gul, grønn, blå eller hvit. Rødfargen var mest populær. I 1990 nådde Valmet en markedsandel på 15,1 prosent.
LTI med på Twintrac og H800
I 1980-årene oppsto det flere relasjoner mellom Scantrac og norske virksomheter. I 1985 overtok Scantrac en kjent, norsk produsent av gravemaskiner og traktorgravere, nærmere bestemt Hymas i Brumunddal. Det førte til at enkelte nye Hymas-produkter ble solgt under navnet Valmet, dels også Valtra. Scantrac Norge AS flyttet sitt hovedkontor til samme sted. Selskapet trakk seg ut av Hymas i 1990.
Landbruksteknisk institutt (LTI) på Ås fikk et nært forhold til Scantrac. Vi skal oppsummere det ganske kort. Et prosjekt for å utvikle en vendbar førerplass, med tanke på effektivitet, arbeidsmiljø og økonomi, ble satt i gang allerede i 1982. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Scantrac, LTI, Norsk institutt for skogforskning (NISK) og Skoghögskolan i Sverige, koordinert og ledet av LTI. Prosjektet førte fram til TwinTrac, et konsept som finnene i ettertid har stemplet som en norsk oppfinnelse. TwinTrac ble høsten 1986 introdusert som et tilvalg på Valmet 705, og har senere blitt videreutviklet i flere etapper.
Parallelt med dette prosjektet bygde Valmet en liten prototype-serie med den ukonvensjonelle traktoren H800, som hadde rammestyring, hydrostatisk drift, fire like store hjul og TwinTrac. To av disse ble straks sendt til Norge for å gå inn i et bredt forsøksprogram over tolv måneder, for å avdekke styrker og svakheter i rollen som blant annet stammelunner, hogstmaskin, kantryddingsmaskin med mer. H800 ble ingen suksess for Valmet. LTI var for øvrig også involvert i utviklinga av førerplassen på den nye Mezzo-serien, som i all hovedsak skulle avløse 05-serien.
Mezzo-serien går til topps
Etter at produksjonen av 2005/2105 stanset, manglet Valmet noe å by på i storklassen. Løsninga kom i form av et samarbeid med Massey Ferguson. To MF-modeller ble sminket med et Valmet-design og utrustet med sekssylindrede Valmet-motorer (140 og 170 hk), og vips var den hvitlakkerte Mega-serien klar for markedet mot slutten av 1989. Serien ble deretter utvidet med egne Valmet-modeller og flere farger.
Enda viktigere var det å utvikle en vellykket avløser til 05-serien. Valtras verdenslansering av Mezzo-serien ble lagt til Røros, ei opplagt fjær i hatten for FK. Salget startet våren 1991. Valtra traff innertier i den mellomstore klassen. Det meste var helt nyutviklet, inkludert en ny motorserie i effektområdet 79–105 hk. Mezzo ble blant annet levert med hurtiggiret TracTrol, et navn som Volvo hadde brukt siden 1970. Det var Mezzo-serien som gjorde at Valmet i 1992 ble markedsvinner i Norge. Markedsandelen gikk opp til 20,8 prosent, og tilsvarende ble Valmet også en salgsvinner i 1995 og 1996. Mezzo-serien ble både videreutviklet og utvidet, og enkelte modeller hang med helt fram til 2007. Parallelt med spydspissen Mezzo produserte Valmet den enklere og mer tradisjonelle 65-serien (1992–1997) og til slutt den såkalte 100-serien (til 2002), som også var et budsjettalternativ.
Nye eiere, importører og forhandlere
I 1994 ble Scantrac solgt til finske Sisu. Valmet-konsernet skulle privatiseres bit for bit. Mange vil huske at Sisu-logoen fulgte traktorene fram til 1997. Da ble traktorfabrikken solgt videre til finske Partek, som ikke kunne bruke Valmet-navnet som et unikt varemerke. Navnet ble midlertidig endret til Valtra Valmet, som ble forenklet til kun Valtra i begynnelsen av 2001. I 2002 solgte Partek videre til finske Kone, som igjen solgte Valtra til USA-baserte Agco; også kjent som eieren av Massey Ferguson.
Importøren, under navnet Valtra Norge AS, satte i verk et eget opplegg for salg og service, etter en helt ny tankegang. FK ble dermed oppsagt som forhandler. Fra 1. april 2001 ble det slutt på å selge traktorer fra typiske maskinforretninger. I stedet ble landet delt opp i ansvarssoner, med reisende selgere og servicebiler. Dette opplegget ble fulgt fram til høsten 2005, da svenske Lantmännen Maskin AB (LMB) ble utropt som Valtra-distributør for hele Skandinavia. Valtra-distribusjonen kom i tillegg til Claas høstemaskiner og seks andre kjente merker innen maskiner og redskaper. Datterselskapet Lantmännen Maskin AS overtok den norske importen. Dels ble Valtras salgsstrategi videreført som tidligere, men i tillegg kom 22 maskinforretninger, inkludert Akershus Traktor, som var en viktig brikke blant totalt 35 utsalgssteder.
Utviklinga etter årtusenskiftet
Etter årtusenskiftet har Valtra i stor grad utviklet seg på linje med flere andre traktorprodusenter. Det ble etter hvert lansert en rekke nye traktorserier for ulike behov. Over et par perioder har Valtra også tilbudt rammestyrte traktorer, med basis i konvensjonelle modeller. I 2009 kom Valtras trinnløse transmisjon kalt for Direct, samtidig med den nye powershiften Versu. N-serien, som overtok etter Mezzo, satte en slags verdensrekord i 2015, da Valtra introduserte en firesylindret motor som oversteg 200 hk. Valtras markedsandel i Norge har i løpet av de siste 20 årene pendlet mellom 15 og 20 prosent.
Det siste dramaet om importen og forhandlerapparatet oppsto da Lantmännen Maskin AB sa opp Skandinavia-avtalen med Claas, samtidig som Agco ville flytte Valtra-importen over til sitt eget apparat; les Eikmaskin. Begivenhetene ødela livsgrunnlaget for Lantmännen Maskin AS. 1. oktober 2016 ble Eikmaskin landets nye Valtra-importør. Akershus Traktor, som hadde vært heleid av Lantmännen, gikk over på norske hender og fikk fortsette som en stor Valtra-forhandler, faktisk den største i Europa, om vi skal tro bedriftens egen påstand.