Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er påkjenningene fra traktoren overdrevet?

Dansk undersøkelse tar for seg landbrukskjøretøyenes påvirkning på veinettet

Rapporten fra det Danske Vejdirektoratet avdekker at regelverket for bruk av landbruksredskap etter bilvei bør drøftes. (Foto: Arkivfoto, Traktor)

I Danmark som i Norge, er kjøretøyenes aksellast et stadig tilbakevendende tema for de som helt eller delvis har arbeidsplassen sin langs bilvei. Det danske landbrukets organisasjoner, maskinstasjoner og transportindustrien, har i mange år etterspurt ei modernisering av reglene for bruk av landbruksmaskiner etter bilvei.

Tungrodd system

Et eksempel på etterslep i oppdatering av regelverk, er for traktorer med gummibelter. Føringssettende regelverk stammer fra 1955- ei tid hvor gummibelter var totalt ukjent. For tilhengerredskap savnes tilsvarende endringer etterhvert som lasstørrelser og antall aksler på vognene har økt.

Praksis over lang tid har vært at bøndene må søke dispensasjon for kjøring etter bilvei fra kommunalt hold. Årsaken er at det ikke har vært konsensus rundt påvirkningen saktegående, tunge kjøretøyer har på veinettet.

Det danske Vejdirektoratet har på bakgrunn av dette, gått i bresjen for å gjennomføre praktiske undersøkelser for kartlegging av landbruksredskapens påkjenninger på det kommunale veinettet. Som utgangspunkt har store, beltegående traktorer og treskere, samt tyngre gjødselvogner blitt brukt som referanse mot de eksisterende, lovlige alternativene med totalvekt på 56 tonn for semitrailer og 69 tonn for maskinhenger. Undersøkelsen er den første av sitt slag i Europa.

(Foto: Arkivfoto, Traktor)

Positive resultater

Rapporten viser at belastningen ikke er særlig mye større om redskapen kjører for egen maskin, kontra å lastes opp på bil eller henger for transport. Forholdet er naturligvis ikke 1:1, da lastebilen kjører med høyere hastighet enn traktoren. Det enkelte kjøretøy påvirker mindre i djubda jo fortere det kjøres. Ei treaksla gjødselvogn med 10 tonns trykk per aksel, bidrar til mindre dybdepåkjenninger på vegkroppen enn en semitrailer på totalvekt 56 tonn, ved en kjørehastighet på 20 km/t.

(Foto: Arkivfoto, Traktor)

Beltekjøretøyene kom naturligvis godt ut av forsøket hva angår det punktvise marktrykket. Verre er det med påkjenningene slitedekket på veien, utsettes for. Trailertransport, enten som semi eller med maskinhenger, gav det høyeste middeltrykket over kontaktarealet, med andre ord veistrekningene som ble brukt som utgangspunkt for forsøket.

Annonse

Asfaltkanten mot grøfta er et svakt punkt av veien. Ved kjøring langs asfaltkant, kom det klart fram at dekkene og beltenes stivhet påvirker vektfordelinga mellom hjulparene. Best ut kom maskinhengeren med fjærende og pendlende aksler, etterfulgt av traktor og gjødselvogn på radialdekk.

(Foto: Marit Glærum)

Andre redskaper, som beltegående skurtresker og hjulbårene potetopptakere, kom dårligere ut av det. Dekkene og beltene på den slags redskap er stive, og mesteparten av vekta bæres på ytterhjulene mot asfaltkanten.

Et eksempel som underbygger at de ulike faktorene må ses i sammenheng er nettopp hvordan akseltrykk og kontaktflate påvirkes av hverandre. En traktor med 10 tonns aksellast har et større kontaktareal enn en traktor med åtte tonns aksellast med samme dekktykk.

Veien videre

De danske myndighetene legger nå opp til ytterligere drøfting av eksisterende regelverk med landbruket og kommunene. Det fremgår av rapporten at analysen ikke er fullført, og at det derfor ikke kan loves noen regelendringer med det første.

Samarbeidet har i alle tilfeller gitt ny viten og bredere forståelse for problemene danske bønder står overfor i en hektisk arbeidshverdag.

Neste artikkel

Dette kan du lese om i nyeste utgave av Traktor