Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

VETERAN: På traktorferie med Combi-Camp og kaffekjele

– Vi ble med Sigdal og Eggedal Veteranklubb på tur

Sigdølingen Jarle Fjeld er initativtaker bak den tradisjonsrike traktorturen. (Foto: Lars Raaen)
Sigdølingen Jarle Fjeld er initativtaker bak den tradisjonsrike traktorturen. (Foto: Lars Raaen)

Det er mye rart som står stalla opp i gamle uthus og låver rundt om i landet. Heldigvis finnes det entusiaster som veit å ta vare på et viktig stykke landbrukshistorie, og en av dem er Jarle Fjeld fra Prestfoss i Sigdal. I over 10 år har han arrangert “Jarle’s traktortur”- et arrangement hvor lokale ildsjelder samles med sine gode, gamle veteraner for ei hyggelig helg på skogen. Magasinet Traktor var så heldige å bli bedt med på årets kjøretur. I strålende sol, fylte vel 20 veteraner opp Finnerudskogen med diesellukt og sus av gammal tid.

– På det meste har vi vært 28 traktorer i følget. Det var i utgangspunktet jeg og broren min, Magne som tok initativet til turen. De første årene kjørte vi kun en dag, men interessen har blitt såpass stor, at vi nå har lagt inn overnatting som del av turen, beretter initiativtakeren bak rattet på sin Zetor 5711.

Og det er slettes ingen liten skrangletur det er lagt opp til. Distansen fra startpunktet Vad og fram til overnattingsstedet Butjern, er nærmere tre mil.

Entusiaster i hopetall

De fleste deltakerne på Jarle’s traktortur er medlemmer av Sigdal og Eggedal Veteranklubb. Klubben har hele 180 medlemmer - et anseelig antall i en kommune med omkring 3500 innbyggere. Interessene favner imidlertid ikke kun om gamle traktorer. I løpet av året arrangerer klubben både kjøretøyutstillinger, moped -og bilturer, i tillegg til den tradisjonsrike traktorturen. Bygdedagen ved Sigdal Museum i Prestfoss som arrangeres andre helga i august hvert år, trekker vel 1000 deltakere. De utstilte veterantraktorene er et særlig populært innslag

– Interessen for gammel historie er stor i Sigdal. Det private engasjementet er avgjørende. Mange er flinke til å ta seg en traktor- eller mopedtur på kveldstid. Slikt skaper liv i klubben. Her finnes entusiaster for både kjente modeller som Gråtassen og Fordson Dexta, men også langt mer spesielle traktorer, forteller Fjeld Entusiastisk mens han presenterer oss for noen trivelige karer med maskiner det ikke akkurat er tretten av på dusinet

Ivar Ravås, Per Ole Ødegaard og Ole Nes kjørte den neste tre mil lange turen med sine nokså sjeldne diesel-doninger. (Foto: Lars Raaen)
Ivar Ravås, Per Ole Ødegaard og Ole Nes kjørte den neste tre mil lange turen med sine nokså sjeldne diesel-doninger. (Foto: Lars Raaen)

Per Ole Ødegaard, Ivar Ravnås og Ole Nes fører for anledningen tre spesielle doninger som alle kom nye til Norge for godt over en mannsalder siden.

Ødegaard er ivrig samler av traktorer fra tyske Lanz. For anledningen kjørte han sin 1955 modell Lanz Bulldog D2206 som han har vunnet NM i Veterantraktorpløying med opptil flere ganger

Annonse

– Jeg er vokst opp med traktorer fra Lanz Bulldog. Til sammen har jeg fire stykker. Den eldste ble tatt inn ny til Norge rett før okkupasjonen i 1940. Denne er av typen med glødehode som må forvarmes med propanbrenner før oppstart. På denne modellen finnes hverken selvstarter eller sveiv. For å få liv i maskineriet, brukes rattet for å få sving på motoren, humrer Ødegaard.

Ivar Ravnås tok turen med en spennende godbit med ei ganske så interessant historie - en MAN A25A.

– Det sies at dette er den første MAN-traktoren med firehjulsdrift som er importert ny til Norge. Traktoren ble innkjøpt av Lia Fjellstue i Skurdalen i forbindelse med nybrottsarbeide. MAN’en ble dessuten en flittig hjelper for tømmerhoggere som gikk seg fast med hest og doning i snøføyka oppe i de karrige fjellskogene mot Geilo. Jeg fikk se traktoren nærmest som et vrak på nedsiden av hotellet, og etter litt akkedering ble det handel. Traktoren ble så tatt med hjem til Sigdal for fullstendig renovering, forteller eieren av den unike firehjulstrekkeren.

Hadde ikke tid til å vente på gråtassen

Da frislippet for kjøp av traktor kom i 1950, var det først om fremst Fergusons modell TEA-20 som folk ønska seg. Etterspørselen etter gråtassen var langt større enn hva produsenten klarte å tilby, og ventetida ble lang. Faren til Ole Nes fra Simostranda hadde ikke tid til å vente på engelskmannen, og valgte derfor heller å kjøpe en ganske så teknisk avansert traktor fra Østerrikske Steyr

– Faren min kjøpte traktoren klin ny i 1951. Steyr’en ble hjulkjørt helt fra importkontoret i Oslo og hjem til gården. Jeg kommer aldri til å glemme dagen det tosylindra mesterverket rulla inn på tunet, mimrer Nes melankolsk.

Gråtassen ble verdenskjent for sitt trepunktsoppheng og sin relativt lave pris. Steyr var på sin side en dyrere traktor, men stod på ingen måte tilbake for konkurrentene rent teknisk

– Til sammenlikning med gråtassen, var Steyr’en kostbar. I 1951 fikk du Fergusonen for omkring 12.000 kroner, mens denne traktoren kosta vel 18.000 kroner. Allikevel har Østerrikeren bydd på et billig traktorhold. De første årene gikk den nær sagt døgnet rundt. Det eneste som ble gjort, var å fylle diesel ved siden av alminnelig vedlikehold. Traktoren har dessuten sperre og uavhengig hydraulikk, hvilket betyr at trepunkten løfter uansett om clutchen er trådd inn, avsutter Ole Nes før vi tar en titt på den tosylindra, selvluftende dieselmotoren under panseret som forøvrig er Steyr’s egen konstruksjon.

Se video av hele reisefølget her:

Neste artikkel

Blir Valtra årets mest solgte traktor?