Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når traktoren tenker selv

Er det behov for sjåføren i framtida?

Publisert: 15.04.16 10:37 | Oppdatert: 07.12.16 14:45

I 1972 gikk Ivar Simastuens sang om arbeidshesten Brunen sin seiersgang på norske platespillere. «Nå er mye blitt forandret kjære Brunen, stål og olje er blitt tidas melodi» er blant strofene i sangen.

Om Simastuen skulle skrevet sangen i dag er det trolig GPS, ISOBUS og elektronikk han måtte ha sunget om, om han skulle beskrevet landbrukets utvikling. I dette nummeret tar vi et tilbakeblikk til 80-tallet, da «tenkende traktorer» fikk sin spede start. Og teknologiske framskritt kommer fortsatt på løpende bånd, hvor er vi om 30 år? Eller kun halvparten for den saks skyld?

Når undertegnede lærte å kjøre traktor var den store sekseren på rett over 100 hester, og nytraktoren som ble kjøpt til gårds var en John Deere 6210SE – også kjent under kallenavnet «Spesielt Enkel». Bonden der jeg jobbet var opptatt av at det skulle funke, uten noe nevneverdig elektronikk. På en annen gård i bygda ble det ved årtusenskiftet kjøpt Fendt, med trinnløs transmisjon og ei hytte «full av teknologi». Og folk rista på huet: «Han kan glede seg til den traktoren er 10-15 år, da er nok elektronikken moro å ha med å gjøre».

Ettertida har vel vist at det har gått bedre enn mange fryktet. Teknologiens fremmarsj lar seg neppe stanse. Og de som ønsker ny teknologi velkommen, har trolig mye å glede seg til. Stadig presenteres vi for nye løsninger, på våre turer sørover i Europa for å se på traktornyheter. Flåtestyring av maskinparken, ISOBUS-løsninger som lar redskapen ta kontroll over straktoren og trådløs overføring av informasjon om traktorens status direkte til forhandler og verksted er bare noe av det vi rapporterte hjem om i 2015.

Tidligere i vinter var vi også på Ringsakerfjellet og fikk teste snøbrøyting med autostyring. Det var en ganske spesiell følelse å slippe rattet og la traktoren styre av seg selv langs veiene. Elektronisk sporfølging kan være både mer nøyaktig og pålitelig, om man velger å stole på teknologien. Funksjonen baner ikke bare vei for at man i fremtiden slipper brøytestikker.

Neste skritt på evolusjonsstien er førerløse traktorer. I forrige nummer skrev vi om nettopp en slik traktor i Australia, og nå er en Fendt med helautomatisk styresystem solgt til en storgård i Danmark. Trolig er det ikke lenge til de første dukker opp i Norge. Vi er jo tross alt først ut med å kjøpe både det ene og det andre, og redskapsleverandører skryter av norske bønders store kunnskap og interesse rundt presisjonsjordbruk. Så hvem tør å bli den første med førerløs traktor?



Annonse