Hva er det egentlig med Vegdirektoratet?

Før vi ble damer, var vi småjenter. To og to lekte vi vanligvis godt sammen. Når det kom inn ei tredje jente og ville være med, ja, da var det viktig at hun ble med etter de føringene som allerede forelå. Hvis ikke ble det ufred. Da kunne det som var ment å bli et fint sandslott, kanskje bli ei gjørmekake i stedet. Dette er grunnleggende for oss damer. Vi har det med oss fra barndommen.
Gutta i Vegdirektoratet har ikke skjønt dette.
De ble invitert av Bondelaget og TLIF (Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening) til å være med på en brosjyre om trafikksikkerhet. Vegdirektoratet takket ja, men tok seg til rette, og «sandslottet», som var trafikksikkerhet, ble i stedet «gjørmekaka»; femkilometersgrensa for kjøring med brede kjøretøy på vei. I dag er det ufred i lekekassa.
Striden mellom partene står om en formulering Vegdirektoratet forlangte å få inn i brosjyren «Vis trafikkvett på traktoren», som vi skrev om i forrige nummer av Traktor. Her står det at det maksimalt er lov å kjøre fem kilometer med kjøretøy bredere enn 2,55 meter, og at dette er gjeldende praksis. Ifølge Bondelaget finnes ikke denne femkilometersgrensa verken i forskrift eller i veiledningen til forskriften.
Bondelaget er nå bekymret for hvordan dette vil bli håndhevet under våronna og har skrevet brev til Landbruks- og matdepartementet og bedt dem se på saken.
- Hovedpoenget har hele tiden vært å sette fokus på sikkerhet ved kjøring langs offentlig vei. Landbruket ønsker ikke at traktorer skal være involvert i ulykker. I tillegg ønsker vi å skape større forståelse for at landbruket har behov for å kjøre langs veien, heter det i brevet.
De skriver videre om de strukturendringene som har vært innen landbruket, som har bidratt til mer leiejord og større avstand mellom aktive bruk. I tillegg krever effektiv drift bruk av større og dyrere maskiner, som igjen krever at bønder samarbeider om utstyr, og eventuelt leier inn maskiner til å utføre arbeidsoppgaver. Alt dette fører til at landbruket må kjøre mer, og lenger, langs offentlig vei.
Mange spør seg nok om hvordan Bondelaget kunne finne seg i at Vegdirektoratet presset gjennom denne formuleringen (trolig med påtrykk fra lastebilbransjen som gjerne vil regjere på veiene alene). Ja, det lurer jeg også på. Burde ikke landbrukets representanter, og da tenker jeg både på TLIF og Bondelaget, satt ned foten og sagt at dette vil de ikke være med på?
Neste gang noen tenker på å invitere Vegdirektoratet til lek, bør de vurdere å invitere en av damene. De kan sannsynligvis spillereglene.

Med vennlig hilsen

Marianne Røhme

Ansvarlig redaktør