Hva er det egentlig med Vegdirektoratet?

Tue, 24 Feb 2009 12:34:54 GMT

Før vi ble damer, var vi småjenter. To og to lekte vi vanligvis godt sammen. Når det kom inn ei tredje jente og ville være med, ja, da var det viktig at hun ble med etter de føringene som allerede forelå. Hvis ikke ble det ufred. Da kunne det som var ment å bli et fint sandslott, kanskje bli ei gjørmekake i stedet. Dette er grunnleggende for oss damer. Vi har det med oss fra barndommen.
Gutta i Vegdirektoratet har ikke skjønt dette.
De ble invitert av Bondelaget og TLIF (Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening) til å være med på en brosjyre om trafikksikkerhet. Vegdirektoratet takket ja, men tok seg til rette, og «sandslottet», som var trafikksikkerhet, ble i stedet «gjørmekaka»; femkilometersgrensa for kjøring med brede kjøretøy på vei. I dag er det ufred i lekekassa.
Striden mellom partene står om en formulering Vegdirektoratet forlangte å få inn i brosjyren «Vis trafikkvett på traktoren», som vi skrev om i forrige nummer av Traktor. Her står det at det maksimalt er lov å kjøre fem kilometer med kjøretøy bredere enn 2,55 meter, og at dette er gjeldende praksis. Ifølge Bondelaget finnes ikke denne femkilometersgrensa verken i forskrift eller i veiledningen til forskriften.
Bondelaget er nå bekymret for hvordan dette vil bli håndhevet under våronna og har skrevet brev til Landbruks- og matdepartementet og bedt dem se på saken.
- Hovedpoenget har hele tiden vært å sette fokus på sikkerhet ved kjøring langs offentlig vei. Landbruket ønsker ikke at traktorer skal være involvert i ulykker. I tillegg ønsker vi å skape større forståelse for at landbruket har behov for å kjøre langs veien, heter det i brevet.
De skriver videre om de strukturendringene som har vært innen landbruket, som har bidratt til mer leiejord og større avstand mellom aktive bruk. I tillegg krever effektiv drift bruk av større og dyrere maskiner, som igjen krever at bønder samarbeider om utstyr, og eventuelt leier inn maskiner til å utføre arbeidsoppgaver. Alt dette fører til at landbruket må kjøre mer, og lenger, langs offentlig vei.
Mange spør seg nok om hvordan Bondelaget kunne finne seg i at Vegdirektoratet presset gjennom denne formuleringen (trolig med påtrykk fra lastebilbransjen som gjerne vil regjere på veiene alene). Ja, det lurer jeg også på. Burde ikke landbrukets representanter, og da tenker jeg både på TLIF og Bondelaget, satt ned foten og sagt at dette vil de ikke være med på?
Neste gang noen tenker på å invitere Vegdirektoratet til lek, bør de vurdere å invitere en av damene. De kan sannsynligvis spillereglene.

Med vennlig hilsen

Marianne Røhme

Ansvarlig redaktør

Viss eg kunne ha skrudd tida tilbake

Mon, 12 Jan 2009 10:44:23 GMT

Eg skulle ha hatt rosa terningar i spegelen. Det skulle eg, sjølv om rosa ikkje passer saman med raudfargen på min flotte perle. Og gutane skulle ha fått prestasjonsangst når blårøyken la seg bak meg. Jentene hadde applaudert, medan gutane hadde sparka i asfalten, som om overflata var av grus, lagt innpå ein snus, og grubla over kva dei skulle gjere for å få til enda meir blårøyk enn meg.

Eg ville ha kost meg skikkeleg, lent meg godt tilbake i setet og rulla meg ein Petterøs.

Ups, ... nei, det skulle eg ikkje. Sjølv om det hadde vore mogleg å skru tida tilbake, ville eg ikkje ha gjort dei same feila på nytt. Nei, røyken skulle eg halde meg unna (og nokre andre småting). Hadde eg kunne oppleve ungdomstida ein gong til, ville livet ha vore mykje traktor og trivelege kveldar med vener. Eg ville kanskje ikkje lagd så mykje blårøyk, men mora meg med dei andre som gjorde det.

Saken er den at eg sitt med boka «Traktorland» i fanget. Ei utruleg bra bok med gode traktorhistorier og mange, mange flotte bilete. Her får vi møte ungdomen ved Kleppekrossen, traktorsamlaren og Team Engelsvoll i pullermiljøet. Alle har ein ting felles: Ein ihuga traktorinteresse. Traktorane er ulike, men interessa er den same.

Boka er det heitaste julegåvetipset til traktorinteresserte. Ho er skrive på nynorsk, men med store bokstavar, og heilt perfekt for deg som har klart å pløye deg så langt ned i denne leiarartikkelen som du no har gjort. Kjøp boka! Ikkje nøl!

Eg har storkosa meg og verkeleg levd meg inn i dei fine stundene i traktormiljøet på Jæren. No ventar eg berre på invitasjonen frå ungdomen ved Kleppekrossen. Og kanskje, om eg er ordentleg heldig, vil nokon lage litt blårøyk for meg òg.

Beste helsing
Marianne Røhme
Ansvarleg redaktør

TunMedia

Hva er det egentlig med Vegdirektoratet?

Viss eg kunne ha skrudd tida tilbake

"- Eg skulle ha hatt rosa terningar i spegelen"