Bloggen

Fra eksos til vanndamp


Traktorprodusentene har hendene fulle med å utvikle traktorer som tilfredsstiller stadig strengere utslippskrav. Men selv om utslippene er lavere enn før, vil den traktoren du kjøper i dag, bidra negativt i klimaregnskapet i minst 15-20 år.

For at en motor skal innfri de såkalte Tier 3B-spesifikasjonene som trer i kraft i 2011, må nivåene av nitrogendioksid være redusert med 85 prosent fra de første Tier 1-kravene som kom i 2001.

En av dem som allerede har teknologi som matcher de nye kravene, er Agco-eide Sisu Power, som leverer motorer til blant annet Fendt, MF og Valtra. Deres løsning for å hanskes med avgassene kalles Selective Catalytic Reduction (SCR). Det vil si at en kjemisk væske (AdBlue) sprøytes inn i eksosen og omdanner nitrogenoksid til vanndamp og nitrogen ved hjelp av katalysatorteknologi.

Toppmodellen fra Massey Ferguson som du kan lese en prøvekjøring av i Traktor nr. 5 var en av de første som tok i bruk teknologien, men det blir garantert mange slike traktorer på markedet. I 2014 kommer Tier 4-spesifikasjonene med ennå strengere utslippskrav, og da er SCR, eller beslektede teknologier, trolig den enkleste veien å gå for produsentene.

Om miljøet er tjent med at det fortsatt utvikles konvensjonelle motorer, er imidlertid en annen sak. Einar Håndlykken, som er leder av miljøstiftelsen Zero, er en av dem som mener miljødebatten beveger seg i feil retning. I Dagbladet i sommer uttalte han at den globale oppvarmingen har kommet dit at debatten ikke lenger kan handle om hvorvidt et produkt forurenser litt mindre enn alternativet. Vi må tilbake til å se på nullutslipp, særlig innenfor transport, sier Håndlykken, og er redd dagens hybridløsninger skal bli en hvilepute for både produsenter og kunder.

Jeg mener Håndlykken har et viktig poeng. Selv om utslippene er lavere enn før, vil den traktoren du kjøper i dag, bidra negativt i klimaregnskapet i minst 15-20 år. Så, er miljøgevinsten størst ved at produsentene bruker store summer på å utvikle halvveis miljøvennlige løsninger på kort sikt? Eller bør de stå løpet ut og bruke alle pengene sine på å nå målsettingen om nullutslipp?

En nullvisjon er en stor utfordring når det er slik at motoreffekten må opprettholdes og gjerne også økes. Ingenting er derimot umulig. New Holland beviste dette tidligere i år når de viste fram en prototyp på en elektrisk traktor med 106 hestekrefter. Elektrisiteten som kreves, produseres av en brenselcelle som går på rent hydrogen. Utslippene er dermed redusert til kun vanndamp. Det vil fortsatt gå flere år før slike traktorer blir et reelt alternativ for kundene, men prototypen viser at det er mulig.

All ære til Agco og alle andre som leverer stadig renere dieselmotorer, men det haster med å komme dit at det som kommer ut av eksosrøret, er like rent som det går inn i luftfilteret!

Har du kommentarer? Send meg en melding på iver.gamme@tunmedia.no. Du finner meg også på Traktorbygda.

 


Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
Iver Gamme
 Iver  Gamme

Siste innlegg

Har du traktoren vi leter etter?

Norges flotteste traktor skal kåres under Agroteknikk 2012

Traktor i tospann

GuideConnect-systemet som gjør det mulig å fjernstyre en traktor mens du kjører en annen, kan komme til å endre spillereglene i landbruket.

100 000 kroner for traktorlappen?

50 km/t-regelen som ble innført i 2005, var lite gjennomtenkt.

På hjortejakt

Det er nærliggende å tro at antall traktormerker kan komme til å krympe.

Er du klar for å slippe rattet?

Den viktigste grunnen til at autostyring slår igjennom i Norge, heter Mobil RTK.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Gårdsdrift

Sivert Mauset ( t.v) fra Surnadal synes Biffakademiet har vært nyttig, både fordi han har lært mye og fordi han har truffet mange kolleger i samme situasjon. Arkivfoto: Bondelaget

Snart er Sivert CanBiff

Mangel på storfekjøtt skyldes hvertfall ikke kjøttprodusentenes manglende lærelyst. Det er ventelister for å få lov til å bli CanBiff.

Nytt svensk-norsk forskningsprosjekt om utmarksbeite

Går for drømmen om et godt liv som bonde

Svensk metode kan sikre fosfortilgang

Innmarksbeite løste rovdyrproblemet

Nytt sauegulv forenkler renholdet

Næringsutvikling

Frå venstre: Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk, Norge, Jerry Cross, East Malling Research, United Kingdom,Atle Wibe (koordinator),Bioforsk Økologisk, Ilze Priekule, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia, Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse, Anna-Karin Borg-Karlson, KTH, Sverige, Catherine Baroffio, Agroscope Changins-Wädenswil ACW, Switzerland, Lene Sigsgaard, University of Copenhagen, Denmark og Ilze Apenite, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia. Foto: Anita Land, Bioforsk

Skal forske på duftfelle for jordbærsnutebille og hårete engtege

Norge, England, Sverige, Sveits, Danmark og Latvia satsar til saman over 6,5 millionar kroner for å bli kvitt farlege sprøytemiddel i dyrking av jordbær og bringebær.

Landbruket bidrar sterkt til økte eksportinntekter i Danmark

Storfeskolen gir nå studiepoeng

Rekordpriser under årets første pelsauksjon

Skogbruket merker krisen i Europa

Mer meitemark der grønnmassen blir liggende

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.