AdBlue har riktignok mange fordeler, men fører med seg både merarbeid og en ekstra kostnad for kundene. I et nordisk klima er det størst utfordringer knyttet til lagring og oppbevaring. Væsken har et frysepunkt på -11 grader. Altså en ikke unormal vintertemperatur i vår del av verden. Oppbevaringstanken må dermed lagres innendørs for å holde seg flytende, eller stå ute i oppvarmede tanker med oppvarmede slanger og koblinger.

Når AdBlue er fylt på traktoren, er det heldigvis enklere. Startevnen påvirkes ikke siden katalysatoren ikke er forbundet med motoren, og først trer i funksjon etter at forbrenningen har funnet sted. Alt som skjer er at eksosen ikke blir fullstendig filtrert før motor og eksosanlegget når normal driftstemperatur. AdBlue forringes ikke av gjentatte nedfrysinger, men stoffet går ut på dato etter noen år. Du må derfor passe på å ikke kjøpe større mengder enn du trenger.

En slik katalysator tilfører også noen potensielle feilkilder. Det hevdes at levetiden skal være lik som traktoren, men det er jo naturlig å tenke seg at både pumpe og ledninger også kan ryke i dette systemet. Det er i alle fall erfaringen fra en del lastebileiere som har brukt AdBlue en stund.

Ut over det miljømessige er det imidlertid flere positive egenskaper. AdBlue bidrar til at traktorene kan levere litt høyere effekt fra samme motor. Når renseprosessen skjer etter forbrenningen, kan motorene jobbe i en mer «skitten» tilstand. De kan ha en høyere tenningstemperatur og finne det tenningstidspunktet som gir best effekt og drivstofføkonomi, nesten som om du «chipper» en motor.

Agco påstår også at dieselforbruket vil reduseres med så mye som 15 prosent. CHN er mer edruelige og lover 10 prosent reduksjon. Uansett er signalet at kundene skal få tilbakebetalt investeringen i form av lavere utgifter til diesel.

Vi vil tro det er få kunder som velger å bytte traktormerke for å unngå de negative konsekvensene av AdBlue. Og om du gjør det, kan det hende at du møter seg selv i døra om få år. Du har nemlig ingen garanti for at ikke de andre traktorprodusentene må innføre den samme teknologien ved neste korsvei. 

Bruker du tid på å orientere deg i mangfoldet av annonser på nettet, vil du kunne finne kurante traktorer fra tidlig nittitall, med både firehjulstrekk og frontlaster til rundt 100 000 kroner - før du har begynt å prute. Å kunne kjøpe seg et yrke for prisen av en bruktbil, må sies å være en rimelig inngangsbillett.

Skal du gjøre et bra kjøp, må du imidlertid kunne mer enn å forhandle. Sats ikke på den billigste traktoren. Let etter en som er fulgt opp med smøring og oljeskift. Timene på telleren trenger ikke å bety så mye om vedlikeholdet har vært bra. Kanskje er det også bedre med en som har gått 6 000 timer jevnt og trutt, framfor en med 5 000 timer som har gått lite de siste årene? Forlang også å få prøve traktoren i belastning før du kjøper - ingen kan ta deg på å utvise litt sunn skepsis.

Eldre traktorer og umoderne redskap gir ikke bare lave investeringer. De er også enklere å reparere. Å skru selv er lettere å gjennomføre når du slipper å forholde deg til elektronikk og spesialverktøy. Velger du et merke som har solgt godt i Norge, sikrer du dessuten at deletilgangen er god. Det trekker ned på verkstedregninga.

Med en rimelig maskinpark vil du kunne ta en lavere timepris enn mange av konkurrentene dine, men ikke legg deg for lavt. Kunden betaler for jobben du utfører, ikke for alderen på traktoren. Du ødelegger bare for deg selv og resten av markedet ved å underprise tjenestene dine. Å være upopulær er veldig dumt om du selv en gang trenger å leie inn ekstra hjelp for å berge en jobb. Med litt ukurant utstyr kan det skje før du vet ordet av det.

Lykkes du med det du finner i bruktmarkedet, vil du raskt kunne fornye maskinparken, uten å ta spesielt stor risiko. Og om du ikke greier å drive butikk med en traktor til 100 000 kroner, er det ikke sikkert at du vil klare deg stort bedre med en til 200 000.

Mange av de driftige folkene vi skriver om i Traktor, har begynt på nettopp denne måten, og de flinkeste har greid å dyrke fram respektable bedrifter. Tenk at en sliten traktor, kan være et så godt utgangspunkt.

Har du gode tips du vil dele med noen som er i oppstartsfasen? Send meg en melding på iver@traktor.no

Flinke traktorsjåfører tenker som drosjesjåfører i byene og lastebilsjåfører på landeveien, og er bevisste på hvor hardt man bruker høyrefoten. De bremser og girer minimalt for å utnytte fartsenergien i kjøretøyet optimalt.

For å utnytte dreiemomentet, er det best å la traktoren gå litt tungt, og prøv å unngå å kjøre på fullt motorturtall når det ikke er nødvendig. Under transport går de fleste traktorer nesten like fort, selv om du lar turtallet falle et par hundre omdreininger. Husk at du får veldig godt betalt for de få minuttene du eventuelt måtte tape. Summen av disse enkle tiltakene gjør nemlig at du reduserer både dieselforbruk og risiko for maskinskade. I tillegg blir det også mindre slitsomt å sitte bak rattet.

Med en moderne powershift, eller aller helst en helt trinnløs transmisjon, er det ennå lettere å ivareta en jevn og rolig kjørestil. En entreprenør jeg kjenner, har gjort seg en helt ekstrem erfaring. Etter å ha byttet til trinnløs transmisjon, reduserte han drivstofforbruket med nærmere 40 prosent. Etter 1 000 timer er forbruket gått fra cirka 10 liter i timen til ca. seks liter i gjennomsnitt.

Det pussige var at entreprenøren byttet fra en fem år eldre traktor av samme merke - med samme motor. Ikke har arbeidsoppgavene endret seg nevneverdig heller, men med automatgir ble det med plutselig mye lettere å kjøre traktoren jevnt og rolig. Historien høres kanskje utrolig ut, men dette er en kar som er veldig bevisst på kjørestilen. Ved hver fylling noteres både timestanden på traktoren og antall liter med diesel, så forbruket kan dokumenteres.

Selv traktorimportøren som stod for handelen, er overrasket over erfaringen til denne kunden. Målinger fra én enkelt bruker er imidlertid litt for lite vitenskapelig til at de tar sjansen på å bruke eksemplet i markedsføringen av traktoren. Og det er et veldig vesentlig poeng. Det er nemlig din kjørestil som avgjør hvor økonomisk traktoren blir i drift. Ikke spesifikasjonene på motoren.

Har du gjort deg andre erfaringer, eller har du et sparetips som du har lyst til å dele? Send meg en melding på iver@traktor.no

Mens det å trimme eldre traktorer fordrer kløkt og kompetanse, har det på en nyere motor blitt like enkelt som å bytte lyspærer. Billige hestekrefter selges nå over disk, i form av en boks med elektroniske kretskort som er tilpasset den enkelte modell. Koblet mellom motor og innsprøytingssystem, har den som oppgave å presse fabrikkinnstillingene for tidspunkt for tenning og mengde drivstoff i fôringsprosessen. Da forandrer motoren karakter på et øyeblikk. Mer hestekrefter og bedre dreiemoment er flott, men du løper en risiko. Handler du av seriøse aktører, vil trimminga neppe gjøre noen skade på traktoren, men du mister både garantien og retten til reklamasjon - uansett om en eventuell feil kan spores tilbake til trimminga eller ikke.

Regelen er den samme hos alle traktorimportører. Kobler du en effektboks på motoren, eller endrer den originale programvaren, overlates du til deg selv. Samtidig innrømmer de samme importørene at det kan være mye å gå på - ofte 20 prosent eller mer - og at kreftene kan hentes uten at dette skader traktoren. Så lenge det gjøres riktig. Importørene har imidlertid ikke et annet valg enn å holde tilbake garantien, så lenge fabrikkene sier nei. For dem er dette en viktig sikkerhetsmargin. Selv om motoren tåler forvandlingen, er det ikke sikkert alle andre komponenter på traktoren gjør det. Det kan være helt enkle ting, som hvor mye varme lakken på motorblokka tåler, eller mer alvorlige ting som toppakninger, drivverk eller kjølesystemer. Dermed bør du også klokelig vente med trimminga til garantitida er ute. Det er din sikkerhetsmargin.

Ved å «chippe» eller «tune» traktoren, vil du lett kunne redusere drivstofforbruket. Derfor har det også blitt veldig populært. Med økt dreimoment kan du holde et lavere turtall, noe som også gjør kjøringa mer komfortabel. Men å tro at dette både øker effekten og sparer drivstoff på samme tid, er en naiv tanke. Lavere forbruk betinger at du er lett på gassen og ikke bruker de ekstra kreftene. Kretskort er en fin oppfinnelse, men de kan ikke trylle.   

Likevel skyr vi bruksanvisninger som pesten. Instruksjonsboka er gjerne den som er i best stand på en brukt traktor. Ofte leveres den videre til neste eier med plasten på. Flere selgere forteller at de bevisst forsøker å sende boka ut i god tid før den nye traktoren skal overleveres til kunden. Argumentet er at dette kanskje er eneste muligheten for at den vil bli lest. For en kunde som venter i spenning, kan dette være interessant lektyre. Når traktoren står på tuner, er det med ett ikke like interessant. Sånn er det med de fleste nyanskaffelser, enten det er ei bokhylle fra Ikea eller en TV. Vi vil helst finne ut av ting på egen hånd. Damene er langt mer metodiske i sin tilnærming. Klokelig setter de sin lit til at det er de som har laget produktet, som vet best.

Traktorene endrer seg hele tida. Vedlikeholdet du var med på å utføre i barndommen, kan ikke nødvendigvis overføres til dagens kjøretøy. Tekniske framskritt krever oppdatert kompetanse. Brukerhåndboka er da riktig sted å starte, også for at du skal kunne kjøre traktoren mest mulig effektivt. Og om boka ikke nødvendigvis kan forklare eller løse alle problemer relatert til elektronikken, kan den bidra til å redusere skadeomfanget. En verkstedleder fortalte meg nylig at han jevnlig var vitne til kostbare reparasjoner som kunne ha vært unngått, dersom eieren bare hadde lest kapittelet om periodisk vedlikehold. En annen mekaniker fortalte at han stadig opplevde at kunder reiste til verkstedet med traktoren, bare for å få et svar som tydelig sto forklart i boka.

Et tips som kan gjøre det enklere å lese instruksjonsboka, er å få selgeren til å sende den i elektronisk format. Da kan du lese den på en bærbar PC (eller en iPhone), og enkelt søke opp det du leter etter med et par tastetrykk. Ikke alle leverandørene har kommet like langt, men en av dem som har sett nytteverdien av å gjøre dokumentene søkbare, er Valtra. Fra deres nettsider kan du laste ned brukerveiledninger som en PDF-fil. Det er et godt eksempel å følge!

Hva som var årsaken til at traktoren tippet rundt på flat og tørr asfalt, ønsker jeg ikke å spekulere i. Det som imidlertid er brakt på det rene, er at mannen døde fordi han ikke hadde på seg sikkerhetsbeltet. Han ble kastet ut av den knuste panoramadøren, i en ellers intakt hytte. Ulykkestraktoren, en Fendt 824 Vario, hadde ironisk nok en framaksling med stabilitetskontroll og et topp moderne bremsesystem. Det tragiske utfallet beviser bare at slikt utstyr hjelper fint lite om man ikke sitter fastspent.

Denne skrekkhistorien vil neppe overbevise mange andre enn meg selv til å spenne seg fast i traktoren. Det er gjerne ikke spesielt praktisk. Men det er livsfarlig å kjøre traktor. Jordbruket står for 25-30 prosent av dødsulykkene i arbeidslivet, med traktoren som den klart farligste redskapen. Den krevde hele ti menneskeliv i 2008.

En leser jeg snakket med i etterkant av ulykken, kunne fortelle meg at han var flink til å bruke setebeltet når han kjørte i bratta. Mange er nok litt som ham. Det er derimot ikke da ulykkene skjer. Ved krevende kjøring er man som regel skjerpet i hodet. Økt press på entreprenører og gårdbrukere gjør at det ofte blir lange dager i traktoren, spesielt i onnene. Vi blir slitne, sløve og uoppmerksomme. Det er i slike tilfeller det umulige kan skje, det er i slike tilfeller en traktor kan tippe rundt på flat mark.

Jeg bruker alltid sikkerhetsbeltet i bilen. Hvorfor skal det være annerledes i et kjøretøy som er større, tyngre og som har langt større risiko for å velte? Grunnen ligger nok i en «det er så himla upraktisk»-holdning. Om man så skal spenne på seg sikkerhetsbeltet 5-10 ganger i løpet av dagen, er det lett å se at det er upraktisk. Men hvor mye tid er det egentlig snakk om? Jeg vil tippe maksimalt tre sekunder. Det utgjør kanskje noe slikt som 30 sekunder per dag for en aktiv sjåfør. I løpet av en periode på 10 år vil du toppen bruke ett døgn på å ta av og på deg setebeltet. Det er vel en billig livsforsikring?

Etter altfor mange år har Vegvesenet endelig skjerpet kravene til kjøretøy som kan kjøre fortere enn 40 km i timen, og som brukes på vei ved at sikkerhetsbeltet blir påbudt. Med bøter som et ris bak speilet, kan det kanskje hjelpe.  

En av dem som allerede har teknologi som matcher de nye kravene, er Agco-eide Sisu Power, som leverer motorer til blant annet Fendt, MF og Valtra. Deres løsning for å hanskes med avgassene kalles Selective Catalytic Reduction (SCR). Det vil si at en kjemisk væske (AdBlue) sprøytes inn i eksosen og omdanner nitrogenoksid til vanndamp og nitrogen ved hjelp av katalysatorteknologi.

Toppmodellen fra Massey Ferguson som du kan lese en prøvekjøring av i Traktor nr. 5 var en av de første som tok i bruk teknologien, men det blir garantert mange slike traktorer på markedet. I 2014 kommer Tier 4-spesifikasjonene med ennå strengere utslippskrav, og da er SCR, eller beslektede teknologier, trolig den enkleste veien å gå for produsentene.

Om miljøet er tjent med at det fortsatt utvikles konvensjonelle motorer, er imidlertid en annen sak. Einar Håndlykken, som er leder av miljøstiftelsen Zero, er en av dem som mener miljødebatten beveger seg i feil retning. I Dagbladet i sommer uttalte han at den globale oppvarmingen har kommet dit at debatten ikke lenger kan handle om hvorvidt et produkt forurenser litt mindre enn alternativet. Vi må tilbake til å se på nullutslipp, særlig innenfor transport, sier Håndlykken, og er redd dagens hybridløsninger skal bli en hvilepute for både produsenter og kunder.

Jeg mener Håndlykken har et viktig poeng. Selv om utslippene er lavere enn før, vil den traktoren du kjøper i dag, bidra negativt i klimaregnskapet i minst 15-20 år. Så, er miljøgevinsten størst ved at produsentene bruker store summer på å utvikle halvveis miljøvennlige løsninger på kort sikt? Eller bør de stå løpet ut og bruke alle pengene sine på å nå målsettingen om nullutslipp?

En nullvisjon er en stor utfordring når det er slik at motoreffekten må opprettholdes og gjerne også økes. Ingenting er derimot umulig. New Holland beviste dette tidligere i år når de viste fram en prototyp på en elektrisk traktor med 106 hestekrefter. Elektrisiteten som kreves, produseres av en brenselcelle som går på rent hydrogen. Utslippene er dermed redusert til kun vanndamp. Det vil fortsatt gå flere år før slike traktorer blir et reelt alternativ for kundene, men prototypen viser at det er mulig.

All ære til Agco og alle andre som leverer stadig renere dieselmotorer, men det haster med å komme dit at det som kommer ut av eksosrøret, er like rent som det går inn i luftfilteret!

Har du kommentarer? Send meg en melding på iver.gamme@tunmedia.no. Du finner meg også på Traktorbygda.

Enn så lenge har mange lukket øynene, men du slipper garantert ikke unna med det i tiden framover. Trenden er at traktoren får en stadig større skjerm med tilhørende menyknapper, og et styringssystem som regulerer motorens turtall og hastighet på transmisjon, styrer hydraulikk og overvåker temperaturer etc. etc. Det samme finner vi igjen på styringssystemer for presser, såmaskiner og gjødselutstyr.

Manuelle spaker og signallamper lever ennå side om side med det grafiske grensesnittet, men systemene skifter status fra ekstrautstyr til standardutstyr - snart sitter det her enten du vil eller ikke. Toppmodellen fra Claas, som du kan lese om på side 10, er bare ett av mange eksempler.

De største skeptikerne, for ikke å si de ivrigste motstanderne av denne type datasystemer, er ikke nødvendigvis de eldste. Det er like mye de unge, travle brukerne som ikke helt liker tanken på å overlate kontrollen til noe så avansert som en PC. Det handler imidlertid ikke om «å ha greie på data». Det om handler om brukervennligheten til systemene, om kundens evne til å se en nytteverdi og egen interesse.

Etter 10 år i databransjen har jeg erfart at forståelsen for teknologi ikke er aldersbetinget, så lenge interessen er til stede. Interessen kommer i mange tilfeller av seg selv når man har sett en eller annen form for nytteverdi. Dessverre er det gjerne slik at nytteverdien er størst når du behersker noe til fingerspissene.

I en spørreundersøkelse på Traktorbygda svarte hele 44 prosent av 450 spurte at de ville vurdere datastyring dersom brukervennligheten var god. Konklusjonen må dermed være at styresystemene må være logiske og brukerterskelen lav.

Det viktigste traktorprodusentene nå kan gjøre, er å enes om et felles brukergrensesnitt for datastyring, som både er enkelt og som oppfører seg likt, uavhengig av merket på traktoren og redskapen. Det er ingen liten utfordring, men det finnes eksempler på at det er mulig. Se bare på hva som skjedde med PC-en når Windows og Office dukket opp tidlig på nittitallet. Du kan gjerne mislike Microsoft for å være monopolist, men de skal ha en stor del av æren for at datamaskinen ble allemannseie. Standard programvare har ført til at alle i dag kan jobbe på en PC uten å lese manualen.

Har du kommentarer? Send meg en melding på iver.gamme@tunmedia.no. Du finner meg også på traktorbygda.

At en traktor har ekstra hestekrefter som kan slippes løs når du for eksempel transporterer tung last langs veien, er jo positivt. Ikke bare kommer sjåføren raskere fram, det resulterer også i en bedre trafikkavvikling. Det blir imidlertid feil når denne ekstraeffekten brukes til å overbevise en bonde som 90 prosent av tiden kjører traktoren på et jorde. Denne kunden vil ikke ha 105, men 95 hester under panseret når han pløyer eller trekker en rundballepresse. De fleste er nok enige i at nominelle hestekrefter er minst like viktige som en slik ekstraeffekt. 

Vi skal ikke ta stilling til om effekttrikset er en bevist strategi fra leverandøren for å øke konkurranseevnen, men vi synes det er uryddig ovenfor kundene. Prisforskjellen på en traktor med 95 og 105 hestekrefter utgjør mange tusenlapper. Med utgangspunkt i Powerboost sitter vi igjen med et inntrykk av at traktoren gir mer for pengene enn hva som er tilfelle.
Ingen kan forvente at kunden skal sette seg inn i alle detaljer rundt effektmålingen av en traktor før de kjøper. Bønder, entreprenører og leiekjørere er alle travle folk som er opptatt av at salgsapparatet skal gi en best mulig veiledning - ikke føre dem bak lyset med tall som ikke lar seg oversette til alle situasjoner.

Om kreativ effektmerking er en ny strategi for å hevde seg i et stadig tøffere traktormarked, bør Konkurransetilsynet komme på banen. Kanskje bør importørene få et lignende regelverk som matvarekjedene fikk, da de for noen år tilbake ble pålagt å merke alle matvarer med kilopris i tillegg til stykkpris i sine annonser? Det har helt klart gjort det lettere for oss forbrukere å sammenligne epler mot epler. Det er imidlertid vanskelig å ta noen for å gi korrekte opplysninger, selv om disse bare gjelder for bestemte oppgaver en traktor kan settes til å gjøre.

Vi utfordrer herved alle importører og forhandlere til å spille med åpne kort og fortelle oss hvilke hestekrefter som alltid er tilgjengelige, slik at vi kan hente de fram når de trengs. Det vil garantert lønne seg for alle på sikt.
Har du kommentarer til effektmerking eller andre synspunkter du vil lufte? Send meg en melding på iver.gamme@tunmedia.no. Du finner meg også på bygda.traktor.no/

Over 11 000 trofaste bladkunder er et tydelig vitnesbyrd på at det er mange av oss som dyrker lidenskapen for traktorer. Også innendørs. I skrivende stund har nettsamfunnet Traktorbygda vokst til over 3 000 medlemmer. Det er rett og slett skikkelig moro.

Nettsamfunnet har stor aktivitet og gir ikke bare en fin mulighet til å treffe likesinnede. Det er også en fantastisk ressurs som vi alle kan dra nytte av i hverdagen. Sammen er vi i ferd med å stable på beina Norges største forum for utveksling av erfaringer når det gjelder kjøp og vedlikehold av traktorer. Her får du garantert svar om du deler dine tekniske utfordringer. Bare prøv selv.

Traktor skal fortsette å være et underholdende og engasjerende blad om store maskiner, skrevet med glimt i øyet, for entusiaster og profesjonelle brukere. Og det er ikke nødvendigvis noen motsetning om du lever av, eller lever for, traktorer.

I denne utgaven har vi et glimrende eksempel i entreprenør Per Modulf Furan fra Selbu i Sør-Trøndelag. Han kjører rundt i landets mest oppsiktsvekkende Fendt, spesiallakkert i fargene han selv mente ga traktoren det utseendet den fortjente. Den ble så tøff at vi sendte bildene til fabrikken i Tyskland, og håper de tar dem fram neste gang de diskuterer produktdesign.

Vi får videre dele spennende erfaringer med Jon Odenrud fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Han startet en maskinstasjon som fritidsbeskjeftigelse ved siden av jobben som økonom, og er i dag en av Norges største på leiekjøring, med over 250 faste kunder og en årlig omsetning på 15 millioner kroner. Vurderer du kanskje å starte en lignende virksomhet? Da kan det være kjekt å plukke med seg noen råd fra en som sår 8 000 dekar og presser 30 000 rundballer i løpet av sesongen.

I tillegg til å grave fram spektakulære traktorer og interessante personligheter, lover jeg at vi skal styrke andelen av nyttig fagstoff i tida framover. Vi skal servere dere flere prøvekjøringer av nye traktorer, men også skogsmaskiner og arbeids ATV-er, som vi vet at mange av leserne våre er opptatt av. Vi lover også å grave fram gode tips til mekking og generelt vedlikehold av maskinparken.

Har du konkrete tips eller gode ideer til hva vi bør skrive om? Send meg en melding da vel! Du finner meg på bygda.traktor.no/IverGamme