Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

8 Bilder

En ny epoke for Akershus Traktor

Historien, realitetene og ambisjonene.

Espen Syljuåsen
Publisert: 01.11.16 14:40 | Oppdatert: 13.12.16 15:36

Det startet med sju ansatte og en omsetning på 13 millioner i en låve på Jessheim i 1988. 28 år senere har Akershus Traktor vokst til å være landets største traktorforhandler, med 10 avdelinger, 117 medarbeidere og intet mindre enn 643 millioner kroner i omsetning.

Grunnleggerne: Disse sju kara var med å starte Akershus Traktor: Erik Lauten, Peder Bråten, Einar Linde, Thor Østengen, Kjell Guttelsrud , Einar Ingier og Ole Hveem.

Positivt med norsk eierskap

Dagens toppsjef, Ole Hveem, har vært med helt fra starten av. Nå ser han fram til å møte en ny hverdag med nye produkter og nye eiere. 1. oktober viste han fram «nye Akershus Traktor», med Valtra som selve grunnbjelken. I sortimentet inngår også Fendt-tresker, anleggsmaskiner fra Komatsu og redskaper fra blant annet Westbjørn, Holms og Kongskilde.

– Vi har som mål å omsette Valtra-traktorer for 300 millioner i 2017, og samlet sett med redskaper og alt havne på 700 når året er omme, sier Hveem.

Vokser og vokser: Få andre firmaer i landbruksmaskinbransjen kan vise til like sterk utvikling som Akershus Traktor. I oppstartsåret 1988 var omsetningen 13 millioner, i 2015 var tallet økt til 643 millioner.

Etter mer enn et år med hemmelige samtaler mellom jærbuen Bjørn Rygg i BR Industrier og eierne av Akershus Traktor, Lantmännen Maskin AB, valgte partene å avslutte rykteflommen ved å offentliggjøre at Rygg går inn på eiersida i firmaet.

– Dette gleder jeg meg til, konkluderer Hveem.

– Nå har jeg fått tid til å tenke mye på dette her, for sammen med økonomisjefen vår har vi vært involvert i prosessen over lang tid. Det har jo vært flere andre seriøse interessenter, i tillegg til Bjørn Rygg. Men da vi satte oss ned og diskuterte dette internt, var vi jo enige om at en norsk eier var det vi kunne tenke oss. I landbruket er folk opptatt av norsk eierskap, uten at vi den gang nødvendigvis hadde Bjørn Rygg i tankene.

Solgte deler i 2005, resten i 2010

For Hveem har reisen fra 13 til 643 millioner kroner i årlig omsetning vært innholdsrik, men krevende. De ni opprinnelige grunnleggerne og eierne av firmaet, som alle kom fra konkursrammede Edv. Bjørnrud AS, ble gradvis kjøpt ut da Lantmännen i 2005 kom og banket på døra. Lantmännen ønsket at Akershus Traktor kunne ta over som forhandler i Hedmark, Oppland og Buskerud, der Lena Maskin tidligere hadde vært Lantmännen-forhandler.

Hveem og kollegene tok utfordringen, men fem av sju grunnleggere og aksjonærer solgte seg ut, da Lantmännen kjøpte 40 prosent av aksjene. Da var det vel og merke Lantmännen Maskin AS, det norske importselskapet som den gang ble ledet av Olav Løberg, men som om kort tid blir slettet fra bedriftsregisteret i Norge.

– Da ble det igjen bare Einar Linde og meg, før Lantmännen kjøpte resten av aksjene i 2010. Det krever så utrolig mye kapital å drive i denne bransjen, poengterer Hveem, før han tilføyer at det er få andre konkurrenter som kan vise til like stor og jevn vekst.

Åpning: Det første spadestikket ble tatt i 1999, men Ole Hveem (t.v.) og Thor Egil Østengen måtte vente til våren 2000 før de kunne åpne firmaets nye lokaler på Jessheim. Østengen er forøvrig en av med-grunnleggerne, og i likhet med Hveem fortsatt med i Akerhus Traktor-ledelsen.

Utvidelser

I 2002 åpnet firmaet avdeling på Hønefoss, året etter var det duket for snorklipping i Mjøndalen og i 2006 åpnet Akershus Traktor avdeling Hamar. I mellomtiden skjedde det også store endringer i produktsortimentet. I 2005 tok Lantmännen Maskin AS over Valtra Norge og avsluttet samtidig salget av Case IH, som Akershus Traktor den gang hadde solgt i 17 år.

Enden på visa ble at to nye traktormerker kom inn, Valtra i 2005 og Claas i 2006. Ti år etter må Hveem ta farvel med Claas, et merke som har fulgt Hveem i mer enn 20 år på gras- og treskersiden.

– Vi er nødt til «å snu» noen hoder, men det klarer vi. Vi kutta jo ut Case IH i sin tid, og kom oss videre med det nye opplegget. Nå har vi tillegg det tredje største traktormerket i Norge, fastslår Hveem.

Han er veldig glad for løsningene de til slutt har kommet fram til, til tross for at det har vært noen tøffe dager underveis.

– Å bevare flest mulig arbeidsplasser har vært målet som har hengt høyest, og som hele veien har påvirka de valgene vi har tatt, forteller Hveem.

Noen ut, andre inn: Fra starten i 1988 solgte Akershus Traktor traktorer fra Case IH, noe de holdt på med til 2005. Da kom Valtra inn og tok over, og året etter kom også Claas-traktoren inn i sortimentet. Høstemaskiner fra Claas hadde firmaet solgt siden 1995.

Ryddet opp og fikk pilene til å peke oppover

Resultatmessig har Akershus Traktor vært gjennom i tøffe tider, med store negative driftsresultat i 2013 og 2014, og kun små overskudd i årene forut. Deler av 2014-resultat er imidlertid resultat av opprydningsprosessen i det som tidligere var Lantmännen Maskins andre datterselskap i Norge, Lantmännen Maskin Midt-Norge. I 2013 ble Ole Hveem spurt om han kunne tenke seg å bli daglig leder for begge selskapene, med mål om å gjennomføre en fusjon. Hveem takket ja og 1. november 2014 var fusjonen mellom Akershus Traktor og Lantmännen Maskin Midt-Norge et faktum.

– Jeg trodde det skulle gå mye kjappere, men det tar litt tid, spesielt det med å bygge en felles kultur, erkjenner Hveem.

I fusjonsåret ble det nye selskapets verdier skrevet ned med 21 millioner kroner, slik at de fikk lagt bak seg de dårlige tidene. Allerede året etter, i 2015-regnskapet, så det betydelig bedre ut. Budsjettet var lagt på 630 millioner kroner, noe selskapet slo med 13 millioner kroner. Enda viktigere er det at driftsresultatet endte på 2,4 millioner kroner i pluss, og også for inneværende år forventer Hveem at han kan vise sorte tall på bunnlinja.

Tøffe tider: Akershus Traktor leverte i 2014 et stort underskudd, grunnet sammenslåing med Lantmännen Maskin Midt-Norge. Også i perioden før det var bunnlinja rød, men i 2015 endte driftsresultatet i pluss, noe det også vil gjøre i 2016, skal vi tro ledelsen.

Fått penger fra importleddet

Positive forventninger til de økonomiske resultatene har også de nye eierne i BR Industrier, som i årene framover forventer en resultatmargin på 3-5 prosent. Sagt litt folkelig skal firmaet sitte igjen med 3-5 kroner for hver hundrelapp de omsetter for.

Det er langt mer enn det det svenske felleskjøpet har klart å oppnå gjennom sitt eierskap. Underskuddene har nødvendigvis måttet bli dekt av eierne. I 2015 regnskapet viste tallene en konserngjeld på 250 millioner kroner ved årsslutt.

– Det gjenspeiler imidlertid først og fremst firmaets vekst, forklarer Hveem.

– Vi har bygd nye lokaler flere ganger, og sitter jo på et stort varelager som er naturlig og nødvendig for å kunne betjene markedet og våre kunder på en optimal og god måte.

Firmaet ble betydelig større etter fusjonen med Trøndelag, 40 prosent i omsetning og fem avdelinger til, herunder Troms.

Nye eiere: Fra nyttår eier BR Industrier, her representert ved Arnt Inge Undheim (t.v.) og Bjørn Rygg (i traktoren), 50 prosent av Akershus Traktor.

Norsk-svensk eierskap

Overføringer og underskudd til tross, svenske bønder viderefører sitt eierskap til et norsk forhandlernett, selv om importselskapet som var selve bindeleddet blir lagt ned denne høsten.

BR Industrier, hvorfor kjøpte dere ikke 100 prosent?

– Godt spørsmål. Vi har funnet ut at dette er en god løsning, der vi kan hente erfaringer fra hverandre. Lantmännen er store på andre typer utstyr som kan være aktuelle, svarer Arnt Inge Undheim, sjef for landbruksdivisjonen til BR Industrier.

Betyr det at dere vurderer å starte med kraftfôr, gjødsel og andre tonnvarer?

– Nei, det er traktor og maskiner vi skal drive med, ikke noe annet. Vi skal levere en komplett maskinpark til bonden, fortsetter Undheim.

LES OGSÅ: Lantmännen har ikke gitt opp å tjene penger i Norge

Starten på mer

Hveem på sin side ser fram til å lære friskusene fra Jæren bedre å kjenne.

– Jeg ser fram til å få en aktiv eier, og i følge Bjørn Rygg er dette bare starten, smiler Hveem.

De nye samarbeidspartene har imidlertid en del krav og begrensninger å forholde seg til, blant annet at virksomheter Rygg eier innen Eik-kjeden ikke kan slås sammen eller drives sammen med Akershus Traktor. På Hamar, der Eiksenteret Furnes ligger kun noen kilometer Akershus Traktors bygg fra 2006, ser man imidlertid for seg et stort demosenter, felles for både Eikmaskin og de to forhandlerne.

Furnes Traktorsenter AS, et av datterselskapene i BR Industrier, kjøpte nemlig Norsvins gamle hovedkontor, der det også hører med 160 dekar dyrka mark. Her ser man for seg å vise kunder og trene selgere – på samme måte som Eik & Hausken i sin tid gjorde på Kvan forsøksgård, og som A-K maskiner senere forsøkte på Berger Bruk.

20 prosent Valtra

Utgangspunktet for Akershus Traktor vil likevel fortsette å være Romerike, og deres hovedkontor på Jessheim. I løpet av høsten har Hveem gjort endringer i firmaets ledelse, og signalet de nå ønsker å sende ut er at Akershus Traktor ikke bare har overlevd, men at også utvider.

– Vi viser offensive takter og tar over området i Vestfold og Telemark. Vi tenker framover, fremhever Hveem.

Konsekvensen av å forlate Claas beløp seg i 2015-budsjettene til 65 millioner kroner i traktorer, 37 millioner i treskere, 21 millioner i presser og 17 millioner i river. Utenom traktorene oppnådde man de øvrige budsjettene, men Hveem er ikke nevneverdig bekymret.

– Den viktigste jobben med omstilling, gjør vi i våre egne hoder. Vi driver nok ikke så gæli i dag, men vi er likevel i gang med en grundig prosess i selskapet vårt, der vi snur hver stein, for å sørge for at vi er optimalt rigga for framtiden, forteller Hveem.

– Vi må tilpasse organisasjonen etter omsetningen og inntjeninga vår. Med to merker hadde vi mål om 22-23 prosent markedsandel, og vi mener vi skal opp på 20 prosent på Valtra. Det mener jeg bør være målet vårt, fastslår Hveem.

Nye leverandører: Akershus Traktor har siden 1995 solgt Claas-treskere (grønn linje), men forlater nå markedslederen, til fordel for å selge treskere fra Sampo Rosenlew og Fendt. (Hvit linje viser totalt antall solgte treskere)

LES OGSÅ: Sampo-treskere inn hos Akershus Traktor

Ettermarked viktigere enn salg

Bransjeveteranen er forøvrig vel så opptatt av hvordan de skal oppnå lønnsomhet i det som skjer etter at ny-traktoren er levert, også kjent som ettermarked.

– Ettermarked er det aller viktigste apparatet vi har, og der har Akershus Traktor tradisjon for å være gode. Bilbransjen har vært kjempeflinke til å få verkstedet til å bli en del av salget. Hvordan vi skal tjene mer penger, og vinne flere kunder – det er det vi skal legge ned bruke mye tid framover på. Vi har mye erfaring, og endringer i markedet gjør det i dag lettere å serve flere merker, forklarer Hveem.

– Kanskje vi skal bli landbrukets Mekonomen? Verkstedet skal hvertfall være fullt hele tida!

RELATERTE ARTIKLER:

Dette er Akershus Traktors nye leverandører

Akershus Traktor får ny eier

Sikter mot resultatforbedring på 30 millioner kroner

Eiksentrene beholder Fendt-tresker

Uproblematisk for Akershus Traktor å konkurrere med Eik



VELKOMMEN TIL DEBATT PÅ TRAKTOR.NO

Les våre debattregler her.
comments powered by Disqus
Annonse
Annonse
Annonse